Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

=== Bakgrunn og utdannelse ===
[[Fil:Roman coins denarius Antoninus Pius Marcus Aurelius.jpg|thumb|[[Denarius]], utstedt i 140 med portrett av [[Antoninus Pius]] (forside) og med hans adoptivsønn Marcus Aurelius (bakside).]]
[[Fil:Young Marcus Aurelius Musei Capitolini MC279.jpg|thumb|En byste av Marcus Aurelius som en ung gutt (Kapitolmuseene).]]

Marcus' familie hadde sin opprinnelse i Ucubi, i dag hetende [[Espejo (Córdoba)|Espejo]], en liten by sørøst for [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] i [[Den iberiske halvøy|iberiske]] [[Hispania Baetica|Baetica]]. Familien klatret sosialt på 100-tallet. Marcus’ oldefar Marcus Annius Verus (I) var en [[Det romerske senatet|senator]] og (i henhold til Historia Augusta) tidligere [[pretor]]; i 73–74 ble hans bestefar, [[Marcus Annius Verus|Marcus Annius Verus (II)]], gjort til [[patrisier]].<ref>''HA Marcus'' 1.2, 1.4; Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 28; McLynn (2009), s. 14.</ref><ref>Cassius Dio forsikrer at Annii var nær slektning av Hadrian, og det var grunnet disse familiebåndene at de skyldte deres egen vekst til makt; Dio 69.21.2, 71.35.2–3; Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31. Det nøyaktige forholdet til disse slektsforholdene er derimot ikke uttrykt noe sted. Et antatt bånd går via Annius Verus (II). Verus' hustru Rupilia Faustina var datter av konsulære senatoren Libo Rupilius Frugi og en ukjent mor. Det har blitt spekulert om Rupilia Faustinas mor var Matidia, og som også var mor (antagelig gjennom et annet ekteskap) med Vibia Sabina, husrtu av Hadrian. Jf. ''Codex Inscriptionum Latinarum'' 14.3579; Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 29; McLynn (2009), 14, 575 n. 53, sitert i Syme, Ronald (1979): ''Roman Papers'', 1, 244.</ref> Verus' eldre sønn, far til Marcus Aurelius, [[Marcus Annius Verus (pretor)|Marcus Annius Verus (III)]] giftet seg med Domitia Lucilla.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 29; McLynn (2009), 14.</ref>

Lucilla var datteren av patrisieren P. Calvisius Tullus Ruso og den eldre Domitia Lucilla. Den eldre Domitia Lucilla hadde arvet en stor formue (omfattende beskrevet i et av [[Plinius den yngre]]s brev) fra hennes bestefar på morssiden ved adopsjon.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 29, siterer Plinius: ''Epistulæ'' 8.18.</ref> Den yngre Lucilla kom til å få mye av sin mors rikdom, inkludert en stor mursteinsfabrikk i utkanten av Roma — et lønnsomt foretak i en tid da byen gjennomgikk en stor byggefase.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 30.</ref>

Lucilla og Verus (III) fikk to barn: en sønn, Marcus, født den 26. april 121, og en datter, Annia Cornificia Faustina, antagelig født i 122 eller 123.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31, 44.</ref>

Verus (III) døde antagelig i 124 mens han var pretor da Marcus var kun tre år gammel.<ref name="Birley31">Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31.</ref><ref>Farquharson (1944), 1.95–96, daterer hans død til 130 da Marcus var ni.</ref> Selv om han knapt kan ha kjent ham skrev Marcus Aurelius i sine Meditasjoner at han hadde lært «beskjedenhet og mandighet» fra sine minner om faren, og fra hans posthume omdømme.<ref>''Til meg selv'' 1.1, sitert hos Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31.</ref> Lucilla giftet seg ikke på nytt.<ref name="Birley31" />

Lucilla tilbrakte antagelig ikke mye tid med sin sønn, i henhold til de rådende aristokratiske skikkene. Han ble tatt hånd om kvinnelige tjenere, men likevel har Marcus rost sin mor for å ha lært ham «religiøs fromhet, enkelhet i matveien» og hvordan å unngå «de rikes væremåter».<ref>''Til meg selv'' 1.3, sitert hos Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 35.</ref> I sine brev kom Marcus jevnlig og med hengivne henvisninger til henne; han var takknemlig for at «selv om hennes skjebne var å dø ung, tilbrakte hun sine siste år med meg.»<ref>''Til meg selv'' 1.17.7, sitert hos Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 35.</ref>

Etter sin fars død ble Marcus oppfostret av sin bestefar på morssiden, Marcus Annius Verus, som i henhold til romersk lov alltid hadde beholdt «patria potestas» over sin sønn og sønnesønn. Teknisk sett var dette ikke en adopsjon ettersom det ville ha vært en juridisk opprettelse av en ny og annerledes «patria potestas» (II).<ref name="Birley33">Birley (1967): Marcus Aurelius, s. 33.</ref> En annen mann, Lucius Catilius Severus, deltok også i hans oppfostring. Severus er beskrevet som Marcus’ «oldefar på morssiden»; han er antagelig stefar til den eldre Lucilla.<ref name="Birley33" /> Marcus vokste opp i sine foreldres hjem på [[Celiohøyden]], et område han kom til å omtale med hengivenhet som «mitt Celio».<ref>''Ad Marcum Caesarem'' 2.8.2 (= Haines 1.142), sitert av Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31.</ref>

Det var en eksklusiv region, få offentlige bygninger, men mange [[aristokrati]]ske [[villa]]er. Bestefar til Marcus eide sitt eget palass ved siden av [[Lateranpalasset]] og hvor Marcus kom til å tilbringe mye av sin barndom.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 31–32.</ref> Marcus kom til å takke bestefaren for å ha lært ham «god karakter og unngå dårlig lynne.»<ref>''Til meg selv'' 1.1</ref> Han var mindre begeistret for den elskerinne som bestefaren tok og som han levde sammen med etter at hans hustru Rupilia Faustina døde.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 35.</ref> Han var takknemlig for at han ikke trengte å bo sammen med henne lengre enn han gjorde.<ref>''Til meg selv'' 1.17.2; Farquharson, 1.102; McLynn, 23; sammenlign med ''Til meg selv'' 1.17.11; Farquharson, 1.103.</ref>

Marcus fikk undervisning i hjemmet slik som det var i samtidens aristokrati;<ref>McLynn, 20–21.</ref> han takket Catilius Severus for å ha oppmuntret ham til å unngå offentlige skoler.<ref>''Til meg selv'' 1.4; McLynn, 20.</ref> En av hans lærere, Diognetus, som underviste maleri, viste seg å ha være særlig innflytelsesrik; han synes å ha vært den som introduserte Marcus til en filosofisk holdning til livet.<ref>''HA Marcus'' 2.2, 4.9; ''Til meg selv'' 1.3; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 37; McLynn, 21–22.</ref> I april 132, på bud av Diognetus, begynte Marcus å kle seg og ta til seg leveviset til filosofer; han studerte mens han bar en grov gresk slengkappe, og sov på gulvet inntil hans mor overbeviste ham om å sove i en seng.<ref>''HA Marcus'' 2.6; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 38; McLynn, 21.</ref>

En ny rekke av lærere — Aleksander fra Cotiaeum ([[Kütahya|Kotyaion]]), Trosius Aper og Tuticius Proculus<ref>Birley, ''Later Caesars'', 109, 109 n.8 (Birley endret teksten i ''HA Marcus'' fra «Eutychius» til «Tuticius»); ''Marcus Aurelius'', 40, 270 n.27, siterer Bonner ''Historia-Augusta Colloquia'' 1966/7, 39ff.</ref> — tok over hans undervisning en gang i 132 eller 133.<ref name="HA Marcus 2 1966">''HA Marcus'' 2.3; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 40, 270 n.27.</ref> Lite er kjent om de to sistnevnte (begge var lærere i latin), men Aleksander var en betydelig litterat og den ledende Homer-eksperten i sin tid.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 40, siterer [[Aelius Aristides]], Oratio 32 K; McLynn, 21.</ref> Marcus takket Aleksander for hans undervisning i litterær stil.<ref>''Til meg selv'' 1.10; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 40; McLynn, 22.</ref> Aleksanders innflytelse — vektlegging på sak framfor stil, på omsorgsfull valg av ord og med tidvis sitat fra Homer — har blitt påvist i Marcus’ ''Til meg selv''.<ref name="HA Marcus 2 1966"/>