Redigerer Marcus Antonius (avsnitt)

== Statens fiende og triumvirat ==
[[Fil:Antony with Octavian aureus.jpg|thumb|left|Romersk [[aureus]] som bærer portrettene av Antonius (venstre) og [[Augustus|Octavian]] (høyre). Mynten ble utgitt i 41 f.Kr. og utstedt for å feire etableringen av [[Det andre triumvirat]] bestående av Antonius, Octavian og [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] i 43 f.Kr. Begge sider har inskripsjonen «III VIR R P C», i betydningen «En av Tre Menn for Reguleringen av Republikken».<ref>Sear, David R.: [http://www.davidrsear.com/academy/roman_legends.html «Common Legend Abbreviations On Roman Coins»]</ref>]]

Antonius, etterlatt som enekonsul, omga seg med en livvakt fra Cæsars veteraner og tvang senatet til å overføre ham til provinsen [[Gallia Cisalpina]] i dagens nordlige Italia, som til da hadde vært blitt administrert av [[Decimus Junius Brutus Albinus]], en av konspiratørene. Brutus nektet å overgi provinsen, og Antonius dro ut for å angripe ham i begynnelsen av 43 f.Kr. Han beleiret Brutus ved Mutina (dagens [[Modena]]). Oppmuntret av [[Cicero]] sa senatet opp Antonius, og i januar 43 f.Kr. ga de Octavian ''imperium'' (kommanderende makt), noe som ga ham lovlig kommando over hæren og sendte ham, sammen med konsulene [[Aulus Hirtius]] og [[Gaius Vibius Pansa Caetronianus]], for å avløse beleiringen. I april 43 f.Kr. ble Antonius' styrker beseiret i [[slaget ved Forum Gallorum]] og [[Slaget ved Mutina|Mutina]], noe som tvang ham til å trekke seg ut av Gallia Cisalpina. Hos Octavian ble begge de nevnte konsulene drept og etterlot ham med enekommando over hæren.

Da de fikk vite at Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius samlet sammen en hær for å kunne marsjere mot Roma, gikk Antonius, Octavian og [[Marcus Aemilius Lepidus]] sammen i en allianse, som historikerne kaller for [[Det andre triumvirat]], for å stoppe Cæsars attentatmenn. Brutus og Cassius ble beseiret av Antonius og Octavian i [[slaget ved Filippi]] i nordlige Hellas i oktober 42 f.Kr. Etter slaget ble det gjort en ny avtale mellom medlemmene av triumviratet: mens Octavian dro tilbake til Roma, dro Antonius videre for å styre over de østlige provinsene, mens Lepidus dro for å styre [[Hispania]] og provinsen [[Africa (romersk provins)|Afrika]]. Triumviratets fiender ble underkastet [[proskripsjon]], inkludert Antonius erkefiende Cicero som ble drept den [[7. desember]] [[43 f.Kr.]]