Redigerer Magnus Orknøyjarl (avsnitt)

==Helgen==
Magnus' mor Thora fikk så lov av Håkon til å flytte liket dit hun ville, og han ble lagt i Kristkirken i [[Birsay]], dengang kalt Byrgesherad. Det oppsto raskt et ry om hellighet, og mange kom for å be ved hans grav, både folk fra Orknøyene og [[pilegrim]]er fra [[Hjaltland|Shetland]] og Skottland. Det ble fortalt om mirakler, og selv om Magnus ble drept av maktpolitiske grunner, ble han raskt regnet for å være en kristen martyr og helgen. 

Mens Håkon fortsatt levde, forgikk [[valfart]]er til Magnus' grav i smug, og [[biskop]] Vilhelm den gamle kalte det for [[overtro]]. Men etterhvert mente han selv å ha følt helgenens makt, og tillot kulten. Da [[relikvie]]ne ble overført til Olavskirken i [[Kirkwall]] i [[1135]], deltok biskopen selv.

Overføringen, eller ''translasjonen'', av relikviene, fikk en stor betydning. En ny brikke i spillet om Orknøyene hadde nemlig bosatt seg der. [[Ragnvald Orknøyjarl|Ragnvald Kale Kollson]], Magnus nevø, krevde sin onkels del av øyene. Han begynte i [[1137]] å bygge [[St. Magnuskatedralen]], og bispestolen ble flyttet til Kirkwall. 

I [[1919]] fant man under restaurering av katedralen to [[skjelett]]er innmurt i pilarene i koret. Det antas at dette er relikviene av Magnus og Ragnvald; sistnevnte ble også regnet som hellig. Den ene hodeskallen hadde kvestelser som svarer til sagaens beskrivelse av Magnus' skader. Det var muligvis under [[reformasjon]]en at man valgte å skjule knoklene. Siden er de igjen lagt til hvile i katedralen.<ref>Richard Hall: ''Vikingenes vide verden'' (s. 206), forlaget Krohn Johansen, Larvik 2008</ref>

Minnedagen er [[16. april]], dødsdagen. Den er merket av på den norske [[primstav]]en, og i [[Den katolske kirke]] markeres den i Norge og i [[Aberdeen bispedømme]]. Det ble reist flere kirker viet til Magnus, blant annet en i [[City Of London]] som ble gjenoppbygget av [[Christopher Wren]] etter bybrannen i [[1666]]. I Norge finner man [[St. Magnus kirke, Lillestrøm|St. Magnus kirke]], den katolske sognekirken på [[Lillestrøm]]. 

Den [[11. juli]] [[1898]] ble Magnus [[helligkåring|helligkåret]] av pave [[Leo XIII]] sammen med 18 andre i gruppen «Adomnn av Iona og hans 18 skotske ledsagere». Han er den eneste norske helgen som er helligkåret på denne måten; det finnes også andre med pavelig godkjenning, men Magnus er den eneste som er helligkåret etter moderne regler. Utenfor [[Norden]] regnes han riktignok som en skotsk helgen.