Redigerer Magnus Brahe (1790-1844) (avsnitt)

===Militær, kongens betrodde===
Etter studier ved [[Uppsala universitet]] begynte hans yrkeskarriere som 19-årig [[kornett]] ved livregimentbrigadens husarkorps. Allerede året etter (1810) kunne han titulere seg [[Kammerherre|''kabinettskammarherre'']]. Han fikk tidlig en nær forbindelse til kong [[Karl III Johan|Karl XIV Johan]], som i den gamle høyadelen søkte støtte for seg og sin familie. Det drøyde ikke lenge, før Magnus Brahe var kongens nærmeste venn og han hjalp han i kontakten med politikere og undersåtter – Karl Johan talte dårlig svensk. I 1828 ble han utnevnt til generaladjutant for arméen og tilhørte dermed som kongens rådgiver de styrendes krets.

Ved riksdagen 1828-1830 ble hans innflytelse tydelig. Statsrådene fikk i stor utstrekning vike for kongens oppfatninger, uttrykt av talsmannen Brahe. Brahes store innflytelse gjorde seg gjeldende fremfor alt innen forsvaret, og når det gjaldt utnevnelser – ikke minst geistlige – veide hans ord tungt. 

Han avanserte raskt og ble i 1831 [[En af rikets herrar]]. Samtidig ble opposisjonen tydeligere. De ledende liberale menn, inspirert av [[julirevolusjonen]] i Frankrike, snakket om «Braheväldet» eller «kamarillan», og det diktatoriske enestyret «allenastyrandet» (ofte kjent som «sängkammarregementet») ble kritisert blant annet av [[Lars Johan Hierta]], [[Magnus Jacob Crusenstolpe]] og [[Anders Lindeberg]]. Karl XIV Johan svarte med å stoppe de politiske motstandernes kritikk gjennom [[indragningsmakten]] ([[Sensur (informasjon)|pressesensur]]).

Brahe ble i 1837 innvalgt som medlem nummer 455 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]].