Redigerer München (avsnitt)

== Historie ==
=== Middelalderen ===
[[Fil:Munchen.jpg|thumb|Utsikt over München]]
[[Fil:Alter Hof Muenchen-1.jpg|mini|upright|left|125px|Fra keiserresidensen [[Alter Hof]]]]
Bebyggelsen kalt ''Villa Munichen'' er første gang nevnt i historiske kilder i et dokument fra [[Augsburg]] fra [[1158]], da [[Henrik Løve]], hertugen av [[Sachsen]] og Bayern hadde bygget en bro over elven Isar rett ved en [[Benediktinerordenen|benediktiner-kommunitet]]. I 1175 fikk stedet byrettigheter av keiser [[Fredrik Barbarossa]] og det ble bygget ut forsvarsverker. I [[1180]] ble [[Otto I Wittelsbach]] hertug av Bayern, og byen ble overlevert til [[München og Freising erkebispedømme|biskopen av Freising]]. ([[Wittelsbach]]-dynastiet kom til å styre Bayern frem til [[1918]].) I 1240 ble byen overført til [[Otto II Wittelsbach]], og i 1255, da Bayern ble delt, ble byen hertugsetet for [[Oberbayern]].
[[Fil:Munich skyline.jpg|thumb|Frauenkirche og rådhuset]]
[[Fil:München Marienplatz Rathaus Frauenkirche Liebfrauendom.jpg|mini|[[Flyfoto]] av byen sentrum med [[Marienplatz]], det nye rådhuset og [[Frauenkirche (München)|Frauenkirche]] (2009)]]
[[Fil:Muc population.svg|mini|left|[[Befolkningsvekst]]en i München]]
[[Fil:Wardamage2.jpg|mini|Bildet til venstre er tatt rett etter andre verdenskrigs slutt, bildet til høyre er samme sted i dag]]
[[Fil:Munich Bavaria.jpg|thumb|Statuen av Bavaria på [[Theresienwiese]]]]
[[Fil:Kleinhesseloher See mit Denkmal und Biergarten.jpg|mini|Fra [[Englischer Garten]]]]
[[Fil:Residenz München Königsbau.jpg|mini|[[Den kongelige residens i München]]]]
[[Fil:München Hofgartentempel.jpg|thumb|Hofgarten i [[Den kongelige residens i München|den kongelige residens]]]]
[[Fil:Theatinerkirche I.JPG|thumb|Theatinerkirche]]
[[Fil:LMU München.jpg|thumb|[[Ludwig-Maximilians-Universität München]]]]
München ble keiserlig residensby allerede i 1328 etter at Wittelsbacheren [[Ludvig IV av Det tysk-romerske rike|Ludvig IV]] ble [[tysk-romersk keiser]] etter å ha blitt [[Liste over tysk-romerske monarker|tysk konge]] i 1314. Ludvig IV styrket byen posisjon ved blant annet å gi byen saltmonopol. Mot slutten av 1400-tallet ble byen utviklet med flere [[Gotisk arkitektur|gotiske bygninger]] og [[gotisk kunst]], blant annet ble det gamle rådhuset utvidet, og byens største kirke, nå [[katedral]], [[Frauenkirche (München)|Frauenkirche]] ble bygget i løpet av bare 20 år, etter at den ble påbegynt i [[1468]].

=== Hovedstad i det samlede Bayern ===

Da Bayern igjen ble samlet i [[1506]] ble München hovedstad i det samlede hertugdømmet og ble utover på 1500-tallet et senter for [[Motreformasjonen]] og [[Renessansen]]. Hoffet i München ble et senter for kunst og kultur, som knyttet til seg komponister som blant andre [[Orlando di Lasso]], [[Heinrich Schütz]], og senere [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og [[Richard Wagner]]. [[Den katolske liga (Tyskland)|Den katolske liga]] ble stiftet i byen i [[1609]].

Under [[tredveårskrigen]] ble byen residensby for [[kurfyrste]] [[Maximilian I av Bayern]] i 1623, men ble okkupert av [[Gustav II Adolf av Sverige]] i [[1632]]. To [[byllepest]]-epidemier i 1634 og 1635 tok livet av en tredel av byens befolkning. Under de bayerske kurfyrstene ble München et viktig senter for [[barokken]], men led under to [[Huset Habsburg|habsburgske]] okkupasjoner i 1704 og 1742.

I 1806 ble byen hovedstaden i det nyopprettede [[Kongeriket Bayern]], og [[Den bayerske landdagen]] ble etablert i byen. Byen ble også ble senter for det nyopprettede [[München og Freising erkebispedømme]]. I [[1826]] ble [[Ludwig-Maximilians-Universität München]] flyttet til byen fra [[Landshut]].

På denne tiden ble mange av byens nåværende kjente bygninger reist. Under kong [[Ludwig I av Bayern|Ludwig I]] (1825 – 1848) ble München en verdenskjent kunstby. [[Klassisistisk arkitektur|Klassisistene]] Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen.

Under prinsregent [[Luitpold av Bayern|Luitpold]] (1886–1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og [[Prinzregententheater]] ble bygget, mens bydelen [[Schwabing]] omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere, som [[Franz von Stuck]] og [[Der Blaue Reiter]].

I 1896 ble kulturtidsskriftet ''Die Jugend'' første gang utgitt, som kom til å gi navn til ''[[jugendstil]]en''.

Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt {{formatnum:24000}}, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen {{formatnum:170000}} innbyggere. I 1933 var dette nådd {{formatnum:840000}}.

=== Verdenskrigene ===
Utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 gjorde livet i byen vanskeligere, da den allierte blokaden av Tyskland førte til mat- og drivstoffmangel. Under et fransk luftangrep i 1916 falt det tre bomber over byen.

Etter første verdenskrig var München åsted for stor politisk uro, og under den kommunistiske revolusjonen forlot kong [[Ludwig III av Bayern|Ludvig III]] og hans familie byen (se ). Etter drapet på [[Bayerns ministerpresident]] [[Kurt Eisner]] i februar 1919 av [[Anton Graf von Arco auf Valley]] ble [[Den bayerske rådsrepublikken]] proklamert i byen. Da [[Kommunisme|kommunistene]] tok makten i byen, sendte [[Vladimir Lenin|Lenin]], som hadde bodd flere år i byen, sitt gratulasjonstelegram. Men den kommunistiske rådsrepublikken ble knust av de tyske [[frikorps]]ene den 3. mai 1919.

Etter at de republikanske myndighetene ble gjeninnsatt, ble byen et arnested for politisk aktivisme - byen ble i de følgende årene blant annet «bevegelsens hovedstad» (''Hauptstadt der Bewegung'') for [[Adolf Hitler]]s [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]]. I [[1923]] var byen åsted for det såkalte [[ølkjellerkuppet]], som ble slått ned. Hitler ble dømt til et fengselsopphold. Hans berømte verk ''[[Mein Kampf]]'' ble skrevet under fengselsoppholdet. I den nærliggende byen [[Dachau]] ble [[Dachau konsentrasjonsleir|nasjonalsosialistenes første konsentrasjonsleir]] bygget i [[1933]], hvor særlig tyske opposisjonelle ble sperret inne.

Byen var også stedet for den tyske [[motstandsbevegelse]]n [[Den hvite rose]] som var operativ i perioden fra juni 1942 til februar 1943, da medlemmene ble arrestert og henrettet for å ha distribuert [[Løpeseddel|løpesedler]] på [[Ludwig-Maximilians-Universität München|byens universitet]].

Mot slutten av andre verdenskrig ble München skadet av allierte bombeangrep og utsatt for 71 bombeangrep, men ble i etterkrigstiden gjenoppbygget.

=== Etterkrigstiden ===
Bayern og München ble etter [[andre verdenskrig]] en del av den amerikanske okkupasjonssonen, og byen ble etter okkupasjonen fullstendig gjenoppbygget. Sammenlignet med tilsvarende gjenoppbygging av andre tyske byer, ble Münchens gjenoppbygging foretatt etter en nitid og konservativ plan hvor en blant annet fulgte de tidligere gateløp og den opprinnelige inndelingen i byen. I 1957 passerte byens befolkning en million innbyggere.

I [[1972]] arrangerte München [[Sommer-OL 1972|sommer-OL]], som ble sterkt preget av [[München-massakren]], utløst av den palestinske terrorgruppen [[Sort September (organisasjon)|Sort September]]s kidnapping av 11 israelske idrettsutøvere. Det tyske politiets redningsforsøk resulterte i at alle israelerne, fem av gisseltakerne og en tysk politimann døde.