Redigerer Mænade (avsnitt)

== Ulike mænader ==
[[Fil:Dancing maenad Python BM VaseF253.jpg|thumb|Dansende mænade. Detalj fra en antikk gresk [[paestum]], [[Rødfigurvaser|rødfigur]] [[skyfos]], gjort av Python, ca. 330-320 f.Kr.. [[British Museum]], London]] 
Betegnelsen «mænade» har blitt brukt også i en bredere betydning for et mangfold av kvinner; overnaturlige, mytologiske og historiske,<ref>Jane Ellen Harrison bemerket om den (mannlige) klassisist på 1800-tallet at «så vedholdende er misnøyen med det vanlige fakta at vi er gjentatte ganger blitt fortalt at mænadene er helt og holdent mytologiske skapninger og at mænadiske orgier har historisk aldri skjedd i Hellas.» Innledning til ''Study of Greek Religion'' (1903; 1922), s. 388.</ref> som er knyttet til guden Dionysos og dyrkelsen av ham.

=== Hjelpersker og nymfer ===
I den overnaturlige verden er kategorien med [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]r som hjelpersker, som steller (kanskje i betydningen [[amme]]r) og fostrer unge Dionysos, og fortsetter i hans dyrkelse etter hvert som vokser til. Det er fortalt at det var guden [[Hermes]] som fraktet den unge Dionysos til nymfene i Nysa.

I en annen myte, da hans mor [[Semele]] er drept, falt omsorgen for unge Dionysos på hennes søstre, [[Ino (mytologi)|Ino]], [[Agave (mytologi)|Agave]], og [[Autonoë]], som senere er blitt avbildet som deltagende i ritualene og tok et lederskap blant de andre mænadene.

=== Motstandere ===
[[Fil:Kylix by Makron Mainade Satyros Staatliche Antikensammlungen 480BC Kat 94 02.jpg|thumb|left|Mænade og [[satyr]]. [[kylix]] ved vasemaleren Makron, 490-480 f.Kr. Staatliche Antikensammlungen München, Kat. 94]]
Begrepet «mænade» er også benyttet for å referere til en kategori kvinner i mytologien som motsetter seg dyrkelsen av Dionysos, og er derfor drevet av hat mot ham og tvunget mot sin vilje til å delta i de fryktelige ritualene. De tvilende kvinner i Theben, de typiske mænader, eller «gale kvinner», forlot sine hjem for å leve i villmarken i nærheten av fjellet [[Kitherónas]]. Da de oppdaget at kong [[Pentheus]] av Theben spionerte på dem, utkledd som en mænade, i henhold til [[Evripides]], rev de ham i stykker, lem for lem.<ref>Euripides: ''Bakkantinnene''</ref>

Dette skjedde også med de tre døtrene til [[Minyas]] som avviste Dionysos og forble tro til sine plikter i hjemmet. De ble deretter forskrekket av usynlige trommer, fløyter, [[cymbal]]er og oppdaget eføy hengende ned fra deres [[vevstol]]er. Som straff for deres motstand ble de sinnssyke, valgte et av sine barn ved lodd, og rev det i stykker slik kvinnene i fjellene gjorde med ville dyr.<ref>[http://www.theoi.com/Heroine/Minyades.html Minyades]</ref> En lignende fortelling med tragisk slutt er fortalt om døtrene til [[Proitos]].<ref>[http://www.fjkluth.com/proitos.html Daughters of Proitos, Proetus, Proetides] {{Wayback|url=http://www.fjkluth.com/proitos.html |date=20120412174521 }}</ref>

=== Frivillige festdeltagere ===
Ikke alle kvinner var tilbøyelig til å motstå kallet til Dionysos. Mænader, fylt med gudens ånd, reiste med ham fra [[Thrakia]] til det greske fastlandet i hans søken etter anerkjennelse av sin guddommelighet. Det er sagt at Dionysos skal ha danset ned fra fjellet [[Parnassos]] ifølge av jomfruer fra [[Delfi]], og at selv som unge piker skal kvinnene i [[Boiotia]] ha praktisert ikke bare hemmelige ritualer, men også ha danset og båret ''thyrsos''. Når [[Diodorus Siculus]] spesielt nevner Boiotia må det bety at mænadene var særlig framtredende her.<ref name="Dillon"> Dillon, Matthew (2003): [http://books.google.no/books?id=h8XRyWmwVtoC&pg=PA146&lpg=PA146&dq=Boeotia+thyrsos&source=bl&ots=eHa1jUsCrV&sig=jZpdaFiQ0xR87cwAS2zQ9OuwPP0&hl=no&sa=X&ei=7eR4T-_tMeLm4QSjqJWiDw&ved=0CC8Q6AEwAg#v=onepage&q=Boeotia%20thyrsos&f=false ''Girls and women in classical Greek religion''], Routledge, s. 146</ref>

[[Fil:Satyroi Mainade Louvre K19.jpg|thumb|To satyrer og en mænade. Side A fra en gresk kylyx-[[kratér]] fra [[Puglia|Apulia]], 380–370 f.Kr.. [[Louvre]], Paris.]] 
Opphavsmyten er antatt å ha blitt framført hvert eneste år i løpet av den [[Boiotia|boiotiske]] festivalen ''Agronia''.<ref>Allen, Morrill, & Wardwell (1849): [http://books.google.no/books?ei=xuZ4T_qoKObO4QT-7JztDg&hl=no&id=-1AoAAAAYAAJ&dq=the+Agronia&q=Agronia#v=snippet&q=Agronia&f=false ''Bibliotheca sacra and theological review''], bind 6, s. 98</ref> Her organiserte kvinnene fra Theben seg i tre dansegrupper og sprang av sted til fjellet Kitherónas med rituelle rop om «Til fjellene!» Som «vanvittige kvinner» jaget de og drepte, kanskje ved lemlesting (''sparagmos''), symbolisert som «kongen», muligens representert av en [[geit]]. Mænadene skal ha spist kjøttet fra geiten rå (''omophagia'') eller ha ofret det til Dionysos. Til sist ble kvinnene befridd for sin galskap og dratt tilbake til Theben og deres vanlige liv, men under festivalens tid hadde de en intens ekstatisk opplevelse. Agrionia ble feiret i flere greske byer, men særlig i Boiotia. Hver boiotisk by hadde sin egen særskilte opphavsmyte for den, men mønsteret i myten var stort sett det samme: Dionysos' ankomst, motstand mot ham, kvinnenes flukt mot fjellene, drapet på Dionysos' forfølger, og til sist forlikelse med guden.<ref>Dillon, Matthew (2003): ''Girls and women in classical Greek religion'', s. 144</ref>

=== Dionysos' prestinner ===
Innenfor kategoriene «mænader» funnet i senere referanser, er prestinnene av Dinoysoskulten. På 200-tallet f.Kr. da en by i [[Anatolia]] ønsket å opprette en mænadisk kult for Dinoysos, bød [[oraklet i Delfi]] dem sende til Theben etter både instruksjoner og tre profesjonelle mænader: «Gå til Thebens hellige slette slik at dere kan gå mænader som er fra familien til Ino, datter av Kadmos. De vil gi til dere både ritualer og gode skikker, og de vil opprette Dionysos' dansegrupper (''thiasoi'')<ref>Versnel, H. S. (1990): [http://books.google.no/books?id=5fWxUKirtYEC&pg=PA119&dq=thiasoi&hl=no&sa=X&ei=det4T6GyMcyN4gScs_ycDw&ved=0CFoQ6AEwBw#v=onepage&q=thiasoi&f=false ''Inconsistencies in Greek and Roman Religion: Ter Unus. Isis, Dionysos, Hermes''], BRILL, s. 119</ref> i deres by.»<ref>[http://www.macquirelatory.com/Spirit%20of%20God%20or%20Spirit%20of%20Bacchus.htm Spirit of the Most High or Spirit of Bacchus?] {{Wayback|url=http://www.macquirelatory.com/Spirit%20of%20God%20or%20Spirit%20of%20Bacchus.htm |date=20101218171146 |df=iso }}</ref>

=== Andre grupper ===
Andre grupper med kvinner som kan bli karakterisert som mænader er ''laphystiai'', ''dionysiades'', ''leucippides'', ''bassarai'', ''dysmainai'', ''klodones'', og ''mimallones''. Dette er antagelig assosiering av kvinner med betydninen av mænader ved at de hovedsakelig har andre navn ved andre steder og andre skikker.<ref>Otto, Walter Friedrich (1965): [http://books.google.no/books?id=XCDvuoZ8IzsC&pg=PA175&lpg=PA175&dq=laphystiai&source=bl&ots=fMcX0jNLvS&sig=iVXLzDk_udxtLsHygtd3YwveRPM&hl=no&sa=X&ei=9e14T-ebOO_Y4QSN9PXtDg&ved=0CCsQ6AEwAQ#v=onepage&q=laphystiai&f=false ''Dionysus: Myth and Cult''], Indiana University Press; Bloomington and Indianapolis, s. 175</ref> 

Et folkeminne i henhold til [[Károly Kerényi]] om thyiadene og deres cymbaler, som folk mente at de fortsatt hørte, var fortsatt levende i nabolaget av fjellet Parnassos på begynnelsen av [[1900-tallet]]. For bøndene her hadde thyiadene blitt ''neraides'', «spøkelseskvinner»,<ref>Se for øvrig artikkelen om [[Nereider]]</ref> som folk ærefrykt trodde hadde den makten som Dionysos selv hadde.<ref>Kerényi, Karl (1996): [http://books.google.no/books?id=cXL-QIIhn5gC&pg=PA237&lpg=PA237&dq=Thyiades+had+become+Neraides,+ghost+women&source=bl&ots=Ygst39u6q7&sig=z9OUm3U6b9Hk3IGrIrlBJawXtlA&hl=no&sa=X&ei=2-94T9zvIebl4QSt3tziDg&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=Thyiades%20had%20become%20Neraides%2C%20ghost%20women&f=false ''Dionysos: archetypal image of indestructible life''], Princeton University Press, s. 237</ref>