Redigerer Lynsjing (avsnitt)

== I andre land (utvalg) ==
I [[Europa]] huskes [[Bartolomeusnatten]], der hugenottene i [[Paris]] ble [[massakre]]rt i 1572. I 1672 ble [[Johan de Witt]] og hans bror overfalt i [[Haag]], lynsjet av en rasende mobb, og angivelig også utsatt for [[kannibalisme]].<ref>[https://allthatsinteresting.com/johan-de-witt «Johan de Witt»]</ref> Lignende overgrep skjedde mot [[jøder]] i [[Det russiske keiserdømmet]] i det som kalles [[pogrom]]er utover 1800-tallet til utpå 1900-tallet, og var grunnen til at mange jøder utvandret.

Den 23. november 2004 ble tre [[Mexico|meksikanske]] agenter fra myndighetene som etterforsket narkotikasaker, lynsjet i byen San Juan Ixtayopan i [[Tláhuac (administrativt distrikt)|Tláhuac]] av en rasende menneskemengde som mistenkte dem for å ta barn fra en skole. Politimennene identifiserte seg umiddelbart, men ble rundjult før de ble drept og satt fyr på.<ref>Niels A. Uildriks (2009): [http://books.google.com/books?id=PICx6XnX1DMC&pg=PA201&lpg=PA201#v=onepage&q=&f=false ''Policing Insecurity: Police Reform, Security, and Human Rights in Latin America'']. Rowman & Littlefield, s. 201</ref>

Under [[apartheid]]regimet i [[Sør-Afrika]] risikerte politiske motstandere både pisking og [[halshogging]]. Svarte hadde mistet tilliten til regimets rettssystem, og opprettet egne «folkets rettssaler» som utøvde domsmakt. En metode var ''necklacing'', «halsbåndmetoden», der en bilring fylt med bensin legges rundt offerets hals og overarmer, og settes fyr på. Det kan ta over tyve minutter før offeret dør. Denne praksisen ble vanlig på 1980- og 1990-tallet.<ref>[http://www.rhodesia.nl/trurec1.htm ''Truth and Reconsiliation Commission Documents]</ref> 
[[Winnie Mandela]] vakte oppsikt og bestyrtelse da hun uttalte at «''med våre [[fyrstikk]]er og halsbånd skal vi befri dette landet''».<ref>[http://century.guardian.co.uk/1980-1989/Story/0,,110268,00.html «Row over 'mother of the nation' Winnie Mandela»], ''[[the Guardian]]'', 27. januar 1989.</ref>