Redigerer Lur (avsnitt)

=== Tre- og neverlur ===
I [[Osebergskipet]] (datert til ca. år [[850]]) er det funnet et trerør som av de fleste forskere tolkes som en lur. Dette instrumentet er sammensatt av to halvdeler, med fem ringformede bånd skåret inn med ujevne mellomrom, trolig for å kunne gi feste for det materialet som holder delene sammen.

I motsetning til messingluren ble neverluren først og fremst benyttet som et praktisk arbeidsredskap knyttet opp til den tradisjonelle stølsdriften. Her har instrumentet spilt en avgjørende rolle i kommunikasjonen mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Den har kraftig [[lyd]], og folkene på stølene brukte luren for å komme i kontakt med hverandre. Det fantes flere signaler i lokalmiljøet som hadde sin spesielle betydning. Gjennom blåsing på luren kunne budeia og [[gjeter]]en også signalisere til dyrene og kalle dem tilbake til stølen. Luren har hatt funksjon som skremmeredskap mot [[ulv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]] som tidligere var en stor trussel mot folk og dyr.

I Norge deler en gjerne luren inn i tre typer:
* Lurer som er uthulet av ett helt trestykke
* Lurer som er uthulet av ett helt trestykke som først er spaltet og deretter surret sammen
* Lurer som er surret sammen av ei barkremse
[[Fil:A young Swedish women playing a birch trumpet around 1930 (cropped).jpg|miniatyr|Svensk lur]]
Luren blåses på samme måte som et [[messingblåseinstrument]] ([[trompet]]), og den tynneste enden er formet som et ganske lite [[munnstykke]] som leppene presses mot. Ved hjelp av overblåsningsteknikken kan en få fram et utvalg av [[toner]] fra naturtoneskalaen. Og jo lenger røret er, jo flere toner kan en få fram. De fleste lurer er fra ca. 150 til 200 [[centimeter]] lange, og kalles derfor ofte for ''langlur''. Det finnes også en type som kalles ''stuttlur'' (galdrelur), og som egentlig er en slags ropert brukt til å forsterke stemmen. Disse instrumentene ble av naturlige årsaker kun benyttet som signal- og skremmeinstrumenter. De forekom en god del på setra, men var kanskje vel så vanlige blant fiskerne på kysten. Her benyttet de stuttluren til å signalisere eller å holde kontakten med andre båter. Det var særlig i [[tåke]] og dårlig vær at stuttluren var et viktig redskap. Vi kjenner en slik tradisjon langs kysten vår fra [[Nordland]] til [[Rogaland]].

Det har vært gjort forsøk på å skrive ny musikk til bronseluren som musikkinstrument og i kombinasjon med moderne musikkinstrumenter, i nyere tid blant annet ved [[Gaute Vikdal]] og Ørjan Horn, i samarbeid med Ivar Atle Fjordheim og Jens Chr. Kloster. En konsert i [[Stavanger Konserthus]] ble kalt for ''Orgelmiks med bronselur''.<ref>[http://www.billettportalen.no/musikk/15199/orgelmiks-med-bronselur/ «Orgelmiks med bronselur»]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, Bilettportalen</ref> Det ble gjort ved å gjenskape de gamle bronselurene ved hjelp av skanning og 3D-teknikk.<ref>[http://www.nrk.no/nordnytt/har-kopiert-3.000-ar-gammel-lur-1.11219980 «Her er lyden fra 3.000 år tilbake»], NRK 4. september 2013</ref>