Redigerer Lund-rapporten (avsnitt)

==Erstatning til overvåkede==
Overvåkningen har ikke senere fått noen rettslig behandling, men Stortinget vedtok å opprette en lov om tidsbegrenset innsynsrett i politiets materiale om en selv. Fristen for å søke om innsyn gikk ut [[31. desember]] [[2002]], og forslag om å gjøre loven permanent fikk ikke gjennomslag.

12&nbsp;764 personer søkte om innsyn i arkivene. I 38,4 prosent av disse sakene hadde POT registrert opplysninger. I 82,8 prosent av disse tilfellene ble det innvilget innsyn; søkerne fikk da innsyn i politiets registerinnføring om personen det gjaldt i Overvåkningspolitiets register eller arbeidsregister.

Enkeltpersoner som mente de hadde lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking kunne søke om erstatning på opptil 100&nbsp;000 kroner. 774 personer søkte om erstatning. 379 fikk erstatning. I alt ble det utbetalt 11&nbsp;230&nbsp;000 kroner.<ref>Side 44, ''Overvåket'', [[Ronald Bye]] og [[Finn Sjue]], Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6</ref>

Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge{{tr}}. [[Sverige]] ble for eksempel i [[2006]] dømt av [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Proletären]]
| forfatter= Lars Rothelius
| utgivelsesdato= 13. juni 2006
| tittel= Inte klart att arkiven öppnas
| url= http://www.proletaren.se/index.php?option=com_content&task=view&id=485&Itemid=1
| besøksdato= 10. oktober 2006
| kommentar=
}}</ref>