Redigerer Ludvig Kristensen Daa (avsnitt)

== Studentleder og politiker ==
Daa var [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] leder da det trosset myndighetene og markerte [[Torgslaget|17. mai i 1829]]. Da byens befolkning tok til gatene også året etter fulgte det en rekke arrestasjoner og dette avfødte Daas første [[Polemikk|polemiske]] skrift ''Syttende Mai og Politiet'' som ble utgitt anonymt i 1831.<ref>{{Kilde bok|tittel = Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge|etternavn = Christensen|fornavn = Hjalmar|utgiver = Aschehoug|år = 1905|isbn = |utgivelsessted = Kristiania|sider = 148|kapittel = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304017#148}}</ref> 

Da Welhavens tilhengere gikk ut av Studentersamfundet under krisen i 1832 fremstod han som en moralsk uklanderlig lederfigur og han og [[Henrik Wergeland|Wergeland]] ble nære venner og politiske kollegaer.<ref name=":2" /> Daa og Wergeland fant sin plass blant [[Patriotene]] mens Welhaven og skikkelser som [[Anton Martin Schweigaard]] og Daas senere akademiske rival [[Peter Andreas Munch]] utgjorde deres motstandere i [[Intelligenspartiet]].<ref name=":0" />

Daa satt tre perioder på [[Stortinget]]. I 1842 og 1845 for Akershus og i 1854 for Kristiania<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 79|kapittel = 3}}</ref>. På Stortinget sluttet Daa seg til [[bondeopposisjonen]] og var en tid en av dens ledende menn.<ref name=":2" /> Daa ble aldri noen stor politisk skikkelse. Dog tok han som stortingsmann til ordet for en opphevelse av [[konventikkelplakaten]] i 1842 og innføring av [[dissenterloven]] i 1845 senere også for en opphevelse av [[jødeparagrafen]] i 1851. I de to sistnevnte sakene kom han i konflikt med bøndene og han ble frosset ut, mens redaktør [[Adolf Bredo Stabell|Stabell]] ble opposisjonens nye leder.<ref name=":2" />