Redigerer Ludvig Holstein-Ledreborg (avsnitt)

=== Inntreden i politikken ===
1872 ble han valgt til folketingsmann for [[Lejrekredsen]] (Københavns Amts 5. krets), som han bevarte ved de senere valg, inntil han i 1890 frivillig nedla sitt mandat. Han kom inn i [[Rigsdagen]] ved å slå venstremannen [[D.E. Rugaard]], men i øvrigt som uavhwngig politiker. 

I begynnelsen slutter han seg i det parlamentariske spørsmål nærmest til [[Højre (1881)|Højre]], samtidig med at han i et av de viktigste da foreliggende realitetsspørsmål, skolereformen, gikk sammen med Venstre, hvis hevdelse av friskoletanken tiltalte ham, også i hans egenskab av katolikk. Det var i denne sak at han holdt sin jomfrutale, og den viste ham straks som én av tingets mest fremragende debattanter. Kultusminister [[C.C. Hall]], mot hvis forslag talen var rettet, begynte sitt svar med å uttale sin glede over det nye medlem som tinget hadde fået fra [[Lejre]]. 

I [[1873]] uttalte han seg gjentagne ganger imot det av Venstre reiste parlamentariske krav og den måte hvorved det ble søkt gjennomført; men ved årets slutning og det følgende år foregikk det for så vidt en svingning i hans oppfattelse, idet han støttet bestræbelserne for et ministerskifte i venstre retning og angrep [[ministeriet Holstein-Holsteinborg]], fordi det ved offentliggørelsen av den håndskrivelse, ved hvilken [[Christian IX|kongen]] avslo å motta ministeriets avskedsbegjæring, hadde dratt statens uansvarlige overhode inn i partikampen. 

Stadig stærkere vendte Holstein seg fra nå av mot Højre, og stadig nærmere ble hans forbindelse med [[Det forenede Venstre]], i hvilket han imidlertid først formelt ble opptatt i 1875. Det var særlig de antydninger som fra Højres presse og flere av dets ledende menn nå begynte å fremkomme om provisoriske finanslovers tillatelighet som fullbyrdet omslaget. 

Overfor [[ministeriet Fonnesbech]] hadde Holstein vel følelsen av at man burde benytte denne regjerings forsonlige tendenser til en tilnærmelse mellom partiene, slik at de ytterste skritt kunne unngås. Men da disse forsoningsbestrebelser møtte vanskeligheter i begge leirer, og da ministeriet frembød forskjellige sårbare punkter somr alt for meget fristet den behendige polemiker, vendte han snart sine våpen også imot det, og fra [[ministeriet Estrup]]s tiltreden tilhørte han helt og ubetinget opposisjonen. Det var helt fra begynnelsen blod mellom Holstein og dette ministerium, kanskje nettopp fordi det hovedsakelig var dannet og støttet av hans standsfeller.