Redigerer Ludvík Svoboda (avsnitt)

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Alej hrdinov Ludvik Svoboda.jpg|mini|Byste av general Ludvík Svoboda]]
Under [[Praha-offensiven]] ble det meste av Tsjekkoslovakia okkupert av [[Den røde armé]] og av de tsjekkiske styrkene under Svobodas kommando. Svoboda ble tatt i mot som en helt fra Østfronten, og ble utnevnt til forsvarsminister i Klement Gottwalds regjering.

Sovjetunionen var etter frigjøringen populært i Tsjekkoslovakia og ved valgene i 1946 fikk [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet]] 38 % av stemmene.

I forbindelse med den kommunistiske maktovertakelsen i 1948, nektet Svoboda å sende ut soldater for å stanse den kommunistiske, væpnede [[milits]]en som tok makten i gatene. Den til da «upolitiske» regjeringsmedlemmet Svoboda meldte seg inn i kommunistpartiet og hadde de facto vært en «[[Den trojanske hest|trojansk hest]]» under maktovertakelsen.

I 1950 måtte Svoboda gå av som forsvarminister og forlate hæren, etter press fra [[Josef Stalin]]. Han ble imidlertid i første omgang [[visestatsminister]], men måtte allerede i 1951 forlate også denne stillingen. I utrenskningene som fulgte ble han fengslet, og «anbefalt» å begå selvmord for å bevare æren, men ble tilslutt løslatt, men fratatt alle posisjoner. Etter Stalins død og [[Nikita Khrusjtsjov]] maktovertakelse i Sovjetunionen, ble han tatt tilbake i det offentlig liv etter personlig anmodning av Khrusjtsjov som hadde møtt Svoboda under krigen. Svoboda ble da sjef for krigsskolen.

I 1946 ble han tildelt den jugoslaviske folkehelt-ordenen, 25. november 1965 ble han tildelt både [[Helt av Sovjetunionen]] og [[Helt av Tsjekkoslovakia]], den siste fikk han også i 1970 og 1975. I 1970 fikk han [[Lenins fredspris]].