Redigerer Lucius Apuleius Platonicus (avsnitt)

== Verker ==
[[File:ApuleiusFrontispiece.jpg|right|thumb|Tittelsiden fra Bohn Librarys samleutgave fra 1902 ''The Works of Apuleius'': et portrett av Apuleius flankert av Pamphile som forvandler seg til en ugle og gyllent esel.]]
Hans verker er blant annet ''De deo Socratis'' (''Om Sokrates' gud''), ''Apologia'', ''Florida'', ''De Platone et eius dogmate'' (''Om Platon og hans lære''), og muligens et verk ved tittelen ''De Mundo'' (''Om Universet'').<ref>Edvard Beyer. ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 1. Sidene 578-581. Cappelen, Oslo 1971.</ref>

''Metamorphoses'' eller ''Det gylne esel'' er den eneste latinske [[roman]] som har overlevd i sin helhet fra antikken. Det er et fantasirikt, uærbødig og muntert verk som handler om de pussige eventyrene til en person ved navn Lucius fra Korinth som eksperimenterer med magi og ved et uhell blir forvandlet til et [[esel]] (derav tittelen). I skikkelsen som esel hører og ser han mange uvanlige ting inntil han slipper unna sin forlegne knipe på en heller uventet måte. Som esel må den selvopptatte Lucius gjennomgå mye da eselet i antikken var det dyret som sto lavest på rangstigen. Det er med andre ord en samfunnsskildring fra den nederste bunn.

Han reddes derimot av Isis som krever i belønning at Lucius slutter seg til kulten, noe han også gjør. Apuleius gir en lengre utredning om hans innvielse i Isiskulten, noe en del lesere ser som selvbiografisk for forfatteren selv, noe det delvis ''kan'' være, men det kan også være et uttrykk for at han driver en satirisk advarsel mot for intens dyrkelse av gudinnen.

Innenfor rammefortellingen er det mange litterære digresjoner, den lengste av disse er den velkjente [[eventyr]]fortellingen om [[Amor og Psyke]], det vil si Kjærligheten og Sjelen. De innledende ordene forteller at det er et [[eventyr]]: ''Erant in quadam civitate rex et regina...'' – «Det var en gang en konge og en dronning i en by...»

Eventyret er kjent fra ulike steder i verden og inngår som en viktig del av den greske mytologien. Fortellingen minner også om eventyret om [[Kvitebjørn kong Valemon]] hos [[Asbjørnsen og Moe]]. Det kjennes også i eventyret om prins Ahmed og feen Paribanu i ''[[Tusen og en natt]]''. Hos Apuleius får eventyret dog et rent kjærlighetsmotiv.

Også fortellingen om eselet er kjent fra andre kilder, blant annet de greske som Apuleius var påvirket av. Under tittelen ''Lucius og eselet'' er det bevart en [[novelle]] som er blitt tillagt forfatteren [[Lukian av Samosata]], men som neppe er av ham (forfatteren kalles derfor for «Pseudo-Lukian»). Den er sannsynligvis en bearbeidelse av en nå tapt roman. [[Antikken]] hadde ikke det samme strenge kravet til ideenes originalitet som i våre dager. Det som betydde noe var hva man gjorde med dem, og Apuleius har øyensynlig forbedret fortellingen, gitt den sitt preg og utvidet den med flere novellistiske episoder.