Redigerer Lou Reed (avsnitt)

== Velvet Underground ==
Reed og Cale bodde sammen på [[Lower East Side]], og etter å ha invitert Reeds kompis fra college, gitaristen [[Sterling Morrison]], og trommeslageren [[Moe Tucker|Maureen Tucker]] til å bli med i gruppa, dannet de Velvet Underground. Om enn internt ustabile (Cale dro i 1968, Reed i 1970), og uten kommersiell suksess, hadde bandet et mangeårig omdømme som et av de mest innflytelsesrike i rockehistorien.<ref>Black, Johnny (1997): «Time Machine: Velvet Underground», ''Mojo Magazine''</ref>

Gruppa fikk snart oppmerksomheten til kunstneren [[Andy Warhol]]. Et av Warhols første bidrag var å integrere dem inn i [[multimedia]]opplegget [[Exploding Plastic Inevitable]]. Warhols underlige medarbeidere inspirerte mange av Reeds sanger da de ramlet inn i denne driftige, mangefasetterte scenen. Reed ga sjelden intervju uten gi hyllest til Warhol som en mentor. Konflikt oppsto da Warhol fikk ideen for gruppa å ta med en sangerinne, den europeiske, tidligere modellen og sangeren [[Nico]] (egentlig Christa Päffgen; 1938–1988) fra [[Tyskland]]. Reed og de andre markerte sin motstand ved å titulere deres debutalbum for ''The Velvet Underground & Nico'' for å innebære at Nico ikke var akseptert som et medlem av bandet. Til tross for sin innledende motstand skrev Reed uansett flere sanger for Nico å synge, og de to var kortvarig også sengekamerater, noe også Nico og Cale senere ble. Albumet nådde plass 171 på platelistene,<ref>{{Kilde www|url=https://rockhall.com/inductees/the-velvet-underground/bio/|tittel=The Velvet Underground Biography|språk=en|verk=Rock & Roll Hall of Fame|sitat=The influence of the Velvet Underground on rock greatly exceeds their sales figures and chart numbers. They are one of the most important rock and roll bands of all time, laying the groundwork in the Sixties for many tangents rock music would take in ensuing decades.}}</ref> hvilket ikke var stort.

[[Fil:Lou Reed street art.jpg|miniatyr|venstre|Ikonisk avbildning Reed på gateplanet.]]

I dag er imidlertid platen betraktet som en av de mest innflytelsesrike rockealbum som har blitt produsert. Magasinet ''[[Rolling Stone]]'' har listet det som det 13. mest innflytelsesrike album gjennom alle tider. [[Brian Eno]] uttalte at selv om svært få kjøpte albumet, ble de fleste som gjorde det, inspirert til å opprette sine egne band.

På den tiden da banet spilte inn ''White Light/White Heat'' hadde Nico forlatt gruppa, og Warhol gitt sparken, begge deler mot Cales ønsker. Warhols erstatning som manager, [[Steve Sesnick]], overbeviste Reed om å fordrive Cale fra gruppa. Morrison og Tucker var forlegne over Reeds taktikker, men fortsatte likevel i gruppa. Cales erstatning var [[Doug Yule]], som Reed ofte med flau humor introduserte som sin yngre bror. Bandet tok nå en mer pop-orientert retning og fungerte mer som formidler av Reed slik at han kunne utvikle sitt håndverk som låtskriver. Velvet Underground utga to album med denne sammensetningen: 1969s ''The Velvet Underground'' og 1970s ''[[Loaded (Velvet Underground-album)|Loaded]]''. Sistnevnte hadde to av gruppas mest kommersielle vellykte sanger, «Rock and Roll» og «Sweet Jane». Reed forlot Velvet Underground i august 1970. Resten av gruppa forvitret da kjernemedlemmene Sterling Morrison og Maureen Tucker forlot den i henholdsvis 1971 og 1972. Yule fortsatte fram til tidlig i 1973, og bandet utga ytterligere et studioalbum, ''Squeeze'', under navnet Velvet Underground.

Etter at bandet byttet plateselskap til [[Atlantic Records]] etikett og underbruk Cotillion Records, presset deres nye manager Reed til endre emnet og temaene i sangene sine til lettere innhold i håp om kommersiell suksess. Det ble brukt mer tid på å spille inn albumet ''Loaded'' enn på de tre tidligere albumene til sammen, men det førte ikke til at de fikk et større publikum. Reed trakk seg midlertidig tilbake til sine foreldres hus på Long Island.