Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Høvdingene organiserte skreifiske i jernalderen ===
Ut fra arkeologiske funn er det fastslått at fiske og fangst har foregått langs norskekysten så lenge mennesker har hatt tilhold her. I førstningen dreide det seg om [[Jegere og samlere|jakt-, fangst- og sankersamfunn]]. Ved [[den neolittiske revolusjonen]] var det en overgang til [[Landbruk|jordbruk]] der dyrkning og husdyrhold fikk en sentral plass. Et samfunn med eiendomsrettigheter og maktinstitusjoner vokste sakte frem. Denne utviklingen skjedde først rundt Kristi fødsel i Norge. Da ble det etablert bosetning med [[gård]]sbruk i hele landet. Langs kysten drev befolkningen kombinasjonsdrift med fiske og fangst på havet og husdyrhold, korn- og fôrdyrking på land. Noen historikere mener at dette var de første [[Fiskerbonden|fiskerbøndene]], mens andre tror at denne organiseringen først kom senere. Et kjennetegn ved dette var en kjønnsdelt arbeidsdeling der mennene drev fiske og fangst, mens kvinnene hadde ansvar for dyr, fjøs, husholdning og barn.<ref name=Chr7/>

Utenfor [[Nordland]] kunne skreifisket i tidlige tider vært drevet på [[Træna]]banken, i [[Vesterålen]] og utenfor [[Senja]], men størst må allikevel lofotfisket på [[Vestfjorden]] ha vært.<ref name=Kiil9>[[#Kiil|Kiil: ''Da bøndene seilte'' side 9.]]</ref> Fiskeressursene i Vestfjorden har vært utnyttet av befolkningen i nærområdene [[Lofoten]], Vesterålen og [[Salten]] siden [[jernalderen]]. Menneskene her tørket fiskene for å legge seg opp et forråd som de kunne bruke av gjennom hele året.<ref>[[#Hol|Holberg og Røskaft: ''Håløygriket'' side 287.]]</ref> Ved [[Borg (Vestvågøy)|Borg]] på [[Vestvågøy]] er det spesielt mange hustufter og naust fra jernalderen, og derfor regner en med at [[høvding]]en som holdt til her organiserte fiske i jernalderen. Selv om skreifisket har vært et viktig fundament, var også forholdene for husdyrhold og åkerdrift gode. Befolkningen i Lofoten og Vesterålen var stor gjennom hele [[vikingtiden]], og opp til [[middelalderen]].<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 173.]]</ref>

[[Fil:Borg Viking Museum 2009 1.JPG|mini|Rekonstruksjon av et [[Langhus (bygning)|langhus]], en hustype som har vært i bruk siden [[steinalderen]] til [[middelalderen]] i Nord-Europa, her fra [[Lofotr Vikingmuseum]]. De som bodde i slike hus i vikingtiden var kanskje de første som utviklet skreifiske som en kommersiell virksomhet. {{byline|Petr Šmerkl}}]]

[[Egils saga]] omtaler [[Torolv Kveldulvsson]] som i år 875 sendte folk til Vágar for å fiske skrei. Denne ble så eksportert som [[tørrfisk]] til England for varebytte. Sagaen forteller: «Hann Hafði þá menn i skreiðfiski i Vágum, en suma i sildfiski». Det Egils saga forteller om er egentlig ikke et økonomisk system med fiskebønder, men en organisering der en høvding utstyrte og sendte sine menn på fiske og fangst. Dette er kalt for det ''redistributive system'', der ikke bare frie menn som arbeidsfolk, drenger og leilendinger, men sannsynligvis også treller ble sendt på fiske. Noen historikere mener derfor at fiskerbonden som gruppe ble etablert da fisket ble kommersialisert utover på 1000-tallet. Senere på 1100-tallet ble høvdingene helt borte, og fra da av var det kongen som hadde makten. Etterkommere til de som tidligere var medlemmer av høvdingens husholdninger ble etter dette selvstendige småbønder og leilendinger. De som bodde nært Lofoten dro på vinterfiske med båter, utstyr, klær og mat som de selv skaffet seg på sine gårder.<ref name=Nie217>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 217–218.]]</ref>

De som ikke bodde rett ved fiskebankene, måtte ruste seg ut med båt, redskaper og proviant for den tiden sesongfiskerier som for eksempel lofotfisket varte. Denne typen fiske krevde sjødyktige båter og sjøvante mannskaper. Hver enkelt familie kunne neppe skaffe alt dette på egen hånd,<ref name=Kiil8>[[#Kiil|Kiil: ''Da bøndene seilte'' side 8]]</ref> men et bygdesamfunn kunne derimot gjennomføre dette sammen. Historikeren [[Alf Kiil]] argumenterer for at det derfor ikke nødvendigvis bare er stormenn fra ættegårder som kunne drive sesongfiskeri, men også folk fra [[Almue|allmuen]]. Allikevel mener han at det er sannsynlig at stormennene fra kysten i Nord-Norge utviklet skreifiskeriet, samt at dette skjedde før fisk ble en viktig handelsvare. Noe som underbygger dette er størrelsen på flere av ættegårdene en har gravd ut. Med store husholdninger og mange folk i arbeid var sannsynligvis deltagelse i sesongfisket nødvendig.<ref name=Kiil9/>