Redigerer Livia (avsnitt)

=== Hustru til Augustus ===
[[Fil:Livia statue.jpg|thumb|Marmorstatue av Livia som fruktbarhetsgudinnen Obs, 100-tallet e.Kr.]]
Etter at freden ble etablert mellom triumviratet og Sextus Pompeius’ tilhengere ble det annonsert et generelt amnesti. Livia kom da tilbake til Roma hvor hun ble presentert for Octavianus i 39 f.Kr. På denne tiden hadde hun som nevnt allerede en sønn, Tiberius, og var også gravid med en andre sønn, [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Nero Claudius Drusus]]. Det hevdes at Octavianus øyeblikkelig ble forelsket i henne, til tross for at han allerede var gift med [[Scribonia]].<ref name="Hurley">Hurley, D. (1999): [http://www.roman-emperors.org/livia.htm «Livia (Wife of Augustus)»] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/livia.htm |date=20081022215537 }} i: ''Online Encyclopedia of Roman Emperors''.</ref> Han sørget for å skille seg fra sin hustru samme år, og på nøyaktig den samme dagen som hun fødte hans datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref> [[Dio Cassius]]: ''Roman History''. 48.34.3. (Vol. VI, Loeb Classical Library edition, 1917. Harvard University Press. Overs. til engelsk av Earnest Cary)</ref> På denne tiden var Livia seks måneder på vei, men hennes ektemann Tiberius Claudius Nero ble overtalt eller tvunget av Octavianus til å skille seg fra henne. Den 14. januar fødte hun sin andre sønn. Octavianus giftet seg med henne den 17. januar, idet han frafalt den tradisjonelle venteperioden. Tiberius Claudius Nero var tilstede ved bryllupet og ga henne bort i ekteskap «akkurat som en far ville ha gjort».<ref> Dio Cassius 48.44.1–3</ref>

Viktigheten av å knytte den patrisiske slekten [[Claudia (gens)|Claudii]] til Octavianus’ sak, og den politiske bevarelsen av slekten Claudii Nerones (en annen gren av Claudii bar etternavnet Nero),<ref>[https://www.quora.com/topic/Claudii-Nerones-«Roman-family Claudii Nerones»]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Quora''</ref> er antagelig en mer rasjonell forklaring for den brå og voldsomme foreningen. Livia og Octavianus forble uansett gift i mer enn 51 år, til tross for det faktum at de ikke hadde barn sammen, unntatt en enkel abort. Det synes som om hun hadde en særegen posisjon som en privilegert rådgiver for sin ektemann, og Dio Cassius hevdet at hun kom med anmodninger til ham på vegne av andre, og hadde innflytelse på hans politikk. Det er en uvanlig rolle for en romersk hustru i en kultur dominert av ''[[pater familias]]''.<ref name="Hurley"/>

Etter at [[Markus Antonius]] begikk selvmord i 31 f.Kr. som følge av nederlaget i [[slaget ved Actium]], hadde Octavianus fjernet alle hindringer til sin makt og styrte eneveldig (formelt ikke som keiser) fra 27 f.Kr. under ærestittelen [[Augustus (tittel)|Augustus]], som deretter også ble det navn han omtales som. Sammen med Livia da han rollemodellen for den romerske familie og husholdning, og deres familie fortsatte å bo moderat i deres hus på [[Palatinerhøyden]] i [[Roma]]. Livia satte mønsteret for den adelige romerske ''matrona''. Hun bar verken overdrevent med smykker eller gilde, pretensiøse klær. Hun tok hånd om husholdningen og sin ektemann, og Augustus hevdet at hun vevde hans klær, hvor lite troverdig det enn er, og sto alltid fram som trofast og dedikert. Hensikten med Augustus’ skryt var antagelig å understreke for samtiden i hvilken grad Livia var en ydmyk og selvoppofrende, dydig romersk kvinne, og samtidig peke på sine egne beskjedne vaner.<ref name="Beard_2014_126"/> I 35 f.Kr. ga Octavianus henne uten presedens frihet til å styre sine egne finanser og tilegnet en offentlig statue til henne. Hun hadde sin egen sirkel av klienter og dyttet fram mange egne protesjeer i politiske posisjoner, herunder bestefedrene til de senere keiserne [[Galba]] og [[Otho]].<ref name="Hurley"/>

Da Augustus var far til en kun ett barn, datteren [[Julia den eldre|Julia]], med sin første hustru Scribonia, viste Livia seg som en ambisiøs mor og begynte snart å skyve fram sine to sønner Tiberius og Nero Claudius Drusus til maktposisjoner.<ref name="Hurley"/> Drusus ble en betrodd general og giftet seg med Augustus’ favorittniese [[Antonia den yngre|Antonia Minor]] som han fikk tre barn med: den populære general [[Germanicus]], [[Livilla (Claudia Livia Julia)|Livilla]] («lille Livia»), og den framtidige keiser [[Claudius]]. Tiberius var gift med [[Vipsania Agrippina]], datter av [[Marcus Vipsanius Agrippa]], og som han synes å elske høyt, men ble likevel tvunget av Augustus å skille seg fra henne og isteden gifte seg med hans datter Julia i 11 f.Kr., et ekteskap som ble ulykkelig for dem begge. Han ble til sist adoptert av sin stefar Augustus i 4 e.Kr. og navngitt som hans arving.

[[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcus Claudius Marcellus]], en nevø av Augustus, døde i 23 f.Kr., men det gikk rykter om at det ikke var en naturlig død, og at Livia sto bak dødsfallet.<ref> Dio Cassius, 55.33.4</ref> Etter at de eldre sønnene til Julia med Agrippa, som Augustus hadde adoptert som sine sønner og etterfølgere, hadde dødd, ble den ene gjenværende sønnen Agrippa Postumus adoptert samtidig med Tiberius. Senere ble Agrippa Postumus forvist til en øy og senere drept. Tacitus antydet at Livia ikke var uskyldig i disse dødsfallene,<ref> Tacitus: [http://www.sacred-texts.com/cla/tac/index.htm Annals] 1.3; 1.6. (''The Works of Tacitus'', overs. til engelsk av Alfred John Church & William Jackson Brodribb 1864-1877)</ref> og Dio Cassius nevnte også slike rykter.<ref> Dio Cassius, 53.33.4, 55.10A, 55.32; 57.3.6</ref> Det var også rykter som Tacitus og Dio Cassius omtalte om at Livia også drepte Augustus selv ved å forgifte ferske fikener.<ref> Tacitus: Annals 1.5</ref><ref> Dio Cassius, 55.22.2; 56.30</ref> Augustus’ barnebarn var [[Julia den yngre]]. En gang mellom 1 og 14 e.Kr. ble hennes ektemann Paullus henrettet, anklaget for å konspirert til en oppstand.<ref> [[Sveton|Suetonius]]: ''The Lives of Caesars'', «Life of Augustus» 19</ref> Moderne historikere har teoretisert at Julias forvisning var ikke for påstått utroskap, men for at hun faktisk var involvert i Paullus’ opprør.<ref>Norwood, Frances (1963): «The Riddle of Ovid's Relegatio» i: ''Classical Philology'', s. 154</ref> Livia Drusilla selv konspirerte mot hennes stedatters familie og fikk dem ruinert. Det førte til åpen medynk for den falne familie. Julia døde i 14 e.Kr. uten å få tillatelse av sin far å komme tilbake til [[Roma]] fra sin forvisning.<ref>Tacitus: ''Annals'' IV, 71</ref>

Livia fikk retten til ''sacrosanctitas'', «ukrenkelighet», modellert på privilegiene til en [[tribun]] hvor hensiken var å beskytte folkets representant fra angrep. Hva i praksis Livia skulle beskyttes mot er ikke klart, men det var en nyskapning at det uttrykkelig var basert på retten til en mannlig mydnighetsperson. Det plasserte henne i et rampelys mer enn noen annen romersk kvinne tidligere. Et dikt rettet til henne ved hennes sønn Drusus’ død i 9 f.Kr. kalte henne ''Romana princeps'', kvinnelig «førsteborger av Roma», og henviste til viktigheten av keiserens hustru innenfor det kommende keiserlige dynasti.<ref>Beard, Mary (2016): ''SPOR. A History of Ancient Rome'', s. 377-378</ref>