Redigerer Lisa del Giocondo (avsnitt)

==''Mona Lisa''==
[[Fil:Mona Lisa, by Leonardo da Vinci, from C2RMF retouched.jpg|thumb|Det fulle maleriet ''Mona Lisa'' (italiensk: ''La Gioconda'', fransk: ''La Joconde'') av [[Leonardo da Vinci]], [[Louvre]]]]
* ''Se hovedartikkel, [[Mona Lisa]]''

Som florentinere med økonomiske midler var Francescos familie kunstelskere. Hans sønn Bartolommeo ba Antonio di Donnino Mazzieri om å male en fresko til familiens gravsted i [[Santissima Annunziata (Firenze)|Basilica della Santissima Annunziata di Firenze]]. [[Andrea del Sarto]] malte et madonnabilde for et annet familiemedlem.<ref name=M154 /> Francesco ga bestilling hos Leonardo da Vinci for et portrett av hans hustru og til [[Domenico Puligo]] for et religiøst maleri av den hellige [[Frans av Assisi]]. Det er antatt at han bestilte Lisas portrett for å feire Andras fødsel og at familien hadde kjøpet et hus.<ref name=Z9 />

Portrettet ''Mona Lisa'' utgjorde [[1400-tallet|1400-]] og tidlige [[1500-tallet]]s krav for et portrett av en dydig kvinne. Lisa er portrettert som en trofast kvinne via hennes håndbevegelse — hennes høyre hånd hviler over hennes venstre. Leonardo presenterte også Lisa som moteriktig og framgangsrik, kanskje mer enn hva hun egentlig var. Hennes mørke klær og sorte slør var [[Spania|spanskpåvirket]] mote; det er ikke tegn på at hun er avbildet i sorg over hennes første datter, som en del forskere har foreslått. Portrettet er påfallende stort; dens størrelse er like stort som om det var bestilt av en rik kunstpatron i samtiden. Denne overdrivelsen kan forklares i Francescos sosiale streben på denne tiden.<ref name=Z12>Zöllner (1993), s. 12</ref>

[[Fil:Mona Lisa stolen-1911.jpg|thumb|Tyveriet av ''Mona Lisa'' fra Louvre i 1911 og dens utstillinger i [[Asia]] og [[Nord-Amerika]] på 1960- og 1970-tallet har bidratt til bildets ikonisering og berømmelse.<ref>Sassoon 2001, ss. 14–16</ref>]]
Leonardo hadde ingen inntekt i løpet av våren 1503, noe som kan forklare hans interesse for å gjøre et privat portrett for kjøpmann med penger.<ref name=Masters /><ref name=Z7>Zöllner (1993), s. 7</ref> Men senere det samme året er det sannsynlig at han utsatte ferdiggjøringen av ''Mona Lisa'' da han hadde mottatt penger for å male ''[[Slaget ved Anghiari (maleri)|Slaget ved Anghiari]]'' som var en langt mer verdifull bestilling og som han var under kontrakt til å fullføre innen februar [[1505]].<ref name=M136>Müntz (1898), s. 136</ref> I 1506 betraktet Leonardo portrettet som ufullført.<ref name=Clark /> Han var ikke betalt for arbeidet og leverte det heller ikke sin kunde.<ref name=Z6>Zöllner (1993), s. 6</ref> Gjennom hele livet fraktet Leonardo alle sine bilder med seg, og han kan ha fullført ''Mona Lisa'' mange år senere i Frankrike,<ref name=Kemp /> i henhold til et vitnemål i [[1516]].<ref>[http://www.universalleonardo.org/work.php?id=197 «Mona Lisa 1503-16»] {{Wayback|url=http://www.universalleonardo.org/work.php?id=197 |date=20140829092523 }}. University of the Arts, London.</ref>

Maleriets tittel er datert til [[1550]]. En bekjent av minst noen i Francescos familie,<ref name=Z4 /> [[Giorgio Vasari]] skrev, «Leonardo tok på seg å male for Francesco del Giocondo portrettet av Mona Lisa, hans hustru»<ref name=Clark> Clark, Kenneth, siterte en oversettelse av Vasari (mars 1973): «Mona Lisa» i: ''The Burlington Magazine'' (The Burlington Magazine Publications via JSTOR) '''115''' (840): 144–151. ISSN 00076287. JSTOR 877242.</ref> (italiensk: ''Prese Lionardo a fare per Francesco del Giocondo il ritratto di mona Lisa sua moglie''.)<ref>Vasari, Giorgio (1879) [1550, rev. utg. 1568]: [http://books.google.com/?id=EroFAAAAQAAJ&pg=PA39 ''Le vite de' più eccellenti pittori, scultori ed architettori'']. '''IV'''. Gaetano Milanesi. Firenze: G.C. Sansoni. s. 39.</ref> Portrettets [[italiensk]]e (''La Gioconda'') og [[fransk]]e  (''La Joconde'') titler er Lisas ekteskapsnavn foruten også et kallenavn, «den lykkelige».<ref name=Kemp />

Det har vært mange spekulasjoner til Lisas navn til minst fire forskjellige malerier og hennes identitet er forsøksmessig knyttet til minst ti forskjellige personer.<ref>Stites, Raymond S. (Januar 1936): «Mona Lisa-Monna Bella». ''Parnassus'' (College Art Association via JSTOR) '''8''' (1): 7–10+22–23. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F771197 10.2307/771197]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/771197 771197]. og Project, Making of America (1914): [http://books.google.com/?id=ux0MAAAAMAAJ&pg=PA525&vq=mona+lisa#PPA528,M1 ''The Two "Mona Lisas"'']. The Century: A Popular Quarterly by Making of America Project via Google Books, innskanning fra kopi fra Universitetet i Michigan. s. 525. Og Wilson, Colin (2000): [http://books.google.com/?id=Mf7ujOGDzZ8C&pg=PA364 ''The Mammoth Encyclopedia of the Unsolved'']. Carroll & Graf via Google Books begrenset forhåndsvisning. ss. 364–366. ISBN 0-7867-0793-3.</ref><ref>Debelle, Penelope (25. april 2004): [http://www.theage.com.au/articles/2004/06/24/1088046208817.html «Behind that secret smile»] {{Wayback|url=http://www.theage.com.au/articles/2004/06/24/1088046208817.html |date=20131125184249 }} i: ''The Age'' (The Age Company). og Johnston, Bruce (8. januar 2004): [http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2004/08/01/wmona01.xml&sSheet=/news/2004/08/01/ixworld.html «Riddle of Mona Lisa is finally solved: she was the mother of five»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2004%2F08%2F01%2Fwmona01.xml&sSheet=%2Fnews%2F2004%2F08%2F01%2Fixworld.html |date=20071011082755 }}. ''Telegraph.co.uk'' (Telegraph Media Group). Og Nicholl, Charles (anmeldelse av ''Mona Lisa: The History of the World's Most Famous Painting'' av Donald Sassoon) (28. mars 2002): [http://books.guardian.co.uk/lrb/articles/0,6109,675653,00.html «The myth of the Mona Lisa»]. ''Guardian Unlimited'' (London Review of Books via Guardian News and Media). og Chaundy, Bob (29. september 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «Faces of the Week»]. ''BBC News'' (BBC)</ref> Mot slutten av 1900-tallet var ''Mona Lisa'' blitt et globalt ikon som hadde blitt benyttet i mer 300 andre malerier og i 2000 reklamekampanjer, opptrådte gjennomsnittlig i en reklame i uken.<ref>Sassoon (2001), sammendraget og på side 16</ref> I [[2005]] oppdaget en ekspert ved [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg|universitetsbiblioteket i Heidelberg]] et notat i margen på bibliotekets samling som etablerte med sikkerhet at det tradisjonelle synet at modellen for ''Mona Lisa'' var Lisa del Giocondo. Notatet, skrevet av [[Agostino Vespucci]] i [[1503]], hevdet at Leonardo arbeidet på et portrett av Lisa del Giocondo.<ref>[http://www.ub.uni-heidelberg.de/Englisch/news/monalisa.html «Mona Lisa – Heidelberger Fund klärt Identität (English: Mona Lisa – Heidelberger find clarifies identity)»]   {{Wayback|url=http://www.ub.uni-heidelberg.de/Englisch/news/monalisa.html |date=20110508121954 }}. University Library Heidelberg.</ref> Maleriet hadde vært oppbevart i Frankrike siden 1500-tallet da det ble anskaffet av kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]], etter [[den franske revolusjonen]] kom det i eie av folket.<ref>Sassoon (2001), s. 8</ref> I dag er det rundt 6 millioner mennesker som besøker et av de aller mest berømte malerier i verden hvert år i [[Louvre]] i [[Paris]] hvor det er en del av en fransk nasjonal kunstsamling.<ref>Chaundy, Bob (29. september 2006): «Faces of the Week». ''BBC News'' (BBC). og Canetti, Claudine (udatert): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «The world's most famous painting has the Louvre all aflutter»]. ''Actualité en France'' via French Ministry of Foreign and European Affairs (diplomatie.gouv.fr).</ref>