Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Monolittisk kjerne ===
{{Utdypende|Monolittisk kjerne|mikrokjerne|MINIX}}
{{Utdypende|GNU Mach|GNU Hurd|debatten mellom Tanenbaum og Torvalds}}
[[Fil:OS-structure.svg|thumb|450px|Strukturen til [[operativsystem]]er som benytter henholdsvis [[monolittisk kjerne|monolittiske kjerner]] og [[mikrokjerne]]r.{{byline|Illustrasjon: Wooptoo|23. juni 2008}}]]
Linuxkjernen er en [[monolittisk kjerne]]. Dette betyr at hele operativsystemet kjører i [[kjerne (operativsystem)|operativsystemkjernen]]. I [[mikrokjerne]]r opererer derimot det absolutt minste antall tjenester innenfor kjernen, og andre tjenester bygges lag på lag omkring den. [[Unix]] og [[Unix-lignende]] [[operativsystem]]er benytter stort sett monolittiske kjerner, som er den tradisjonelle arkitekturen. Mikrokjerner oppstod i 1980-årene som en reaksjon på utfordringer som tradisjonelle kjerner hadde i møtet med den teknologiske utvikling. Stadige teknologiske forandringer gjorde at det stadig måtte utvikles nye [[driver|utstyrsdrivere]], nye [[Protokoll (datamaskiner)|nettverksprotokoller]] og nye [[filsystem]]er, såvel som andre deler av operativsystemene. I [[distribuert operativsystem|distribuerte operativsystemer]] var dette spesielt følbart, fordi [[datanett]] kunne bestå av mange ulike [[datamaskinarkitektur]]er, som hver enkelt hadde sin egenarter og gjennomgikk sin egen særegne utvikling, noe som igjen førte til enda mer arbeid for utviklere. Mikrokjerner er implementert ved hjelp av [[modulær programmering]]: Utstyrsdrivere, nettverksprotokoller, filsystemer og flere ting er fjernet fra kjernen. De er isolert i moduler utenfor kjernen, hvor de er lettere å håndtere og modifisere.

Forløperen til Linuxkjernen var [[MINIX]], og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under [[oppstart]]. MINIX ble opprinnelig utviklet av [[Andrew S. Tanenbaum]] ved [[Vrije Universiteit Amsterdam]], og første versjon ble lansert i 1987. MINIX er et [[POSIX]]-kompatibelt Unix-lignende operativsystem med en mikrokjerne. Den 29. januar 1992 startet Tanenbaum en [[debatten mellom Tanenbaum og Torvalds|debatt]] på [[Usenet]]s [[diskusjonsgruppe]] <code>[[comp.os.minix]].</code> Der hevdet han at mikrokjerner var overlegen i forhold til monolittiske kjerner, og at Linuxkjernen allerede før lanseringen i 1992 var foreldet. Debatten startet saklig, men utviklet seg etterhvert til en ''«[[Flaming (Internett)|flame war]]»''. Emnet ble tatt opp igjen den 9. mai 2006, og den 12. mai 2006 forklarte Tanenbaum på nytt sin holdning til monolittiske kjerner.

Eksempler på mikrokjerner i distribuerte operativsystemer er [[Amoeba 809]], [[Eden (operativsystem)|Eden]], [[Mach (operativsystemkjerne)|Mach]] og [[V system]]. De prosessbaserte distribuerte og Unix-lignende operativsystemene [[LOCUS 845]], [[Accent]] og [[QNX]] hadde derimot en monolittisk kjerne. Windows NT var implementert rundt en mikrokjerne i versjonene 3.1, 3.5 og 3.51. I versjon 4.0 og senere har kjernen vært monolittisk. OS/2, NeXTSTEP, Novell NetWare og det distribuerte operativsystemet [[Plan 9]] benyttet [[hybridkjerne]]r; det samme gjelder Mac OS X. Klassisk MacOS hadde en monolittisk kjerne på [[Motorola 68000-serien]], men benyttet en såkalt [[mikrokjerne|nanokjerne]] (eller «picokjerne»){{#tag:ref|Benevnelsen ''picokjerne'' er noen gang blitt brukt for å ivektlegge den lille størrelsen på en [[mikrokjerne]]. Begrepet ''nanokjerne'' ble første gang brukt av Jonathan S. Shapiro i publikasjonen [http://dl.acm.org/citation.cfm?id=692230 The KeyKOS Nanokernel Architecture] i april 1992. Det var en [[sardonisk]] respons på mikrokjernen [[Mach (operativsystemkjerne)|Mach]], som Shapiro betraktet som monolittisk, ustrukturert og tregere enn de operativsystemkjerner som den hadde til hensikt å erstatte. Senere bruk har som regel ikke oppfattet dette poenget, og begrepene ''picokjerne'' og ''nanokjerne'' har vanligvis (for eksempel i [[Mac OS X]]) samme betydning som mikrokjerne.|group="lower-alpha"|name="nanokjerne"}} på [[PowerPC]].

Mikrokjernen [[GNU Mach]] er [[GNU-prosjektet]]s offisielle operativsystemkjerne. Den har sin forløper i mikrokjernen Mach fra [[Carnegie Mellon University]], og er kjernen i [[GNU Hurd]]. Selv om [[Debian]] offisielt er en [[Linuxdistribusjon]], finnes det en uoffisiell avart ([[Debian GNU/Hurd]]) som kjører GNU Hurd i stedet for Linuxkjernen. Det samme gjelder [[Arch Hurd]] (som er basert på [[Arch Linux]]), [[Guix System Distribution]], tidligere avarter av Bee og [[Gentoo]], og den tidligere distribusjon [[NixOS]].

Linuxkjernen er ikke en del av GNU-prosjektet, men er blitt utviklet ved hjelp av [[GCC|GNU C]] og andre utviklingsverktøy fra GNU. Som allerede nevnt, er den også lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3).