Redigerer Liechtensteins historie (avsnitt)

== Tidlig moderne tid ==
[[Fil:Staatswappen-Liechtensteins.svg|thumb|left|150px|Liechtensteins våpenskjold.]]
Liechtenstein ble invadert av både [[Østerrike|østerrikske]] og [[Sverige|svenske]] tropper i løpet av [[tredveårskrigen]] ([[1618]]–[[1648]])<ref name = "history" />. 

I løpet av [[1600-tallet]] ble landet berørt av både en [[pest]] og herjet av en [[Hekseprosessene|heksejakt]] hvor mer enn hundre mennesker ble tiltalt og henrettet.

Fyrst [[Johann Adam Andreas av Liechtenstein]] kjøpte besittelsen [[Schellenberg]] i [[1699]] og fylket [[Vaduz]] i [[1712]]. Denne fyrst Liechtenstein hadde store landeiendommer i [[Østerrike]], [[Böhmen]] og [[Mähren]], men ingen av disse landene ble holdt direkte for keiseren og fyrsten var derfor utestengt fra ''Fyrstenes råd'' og den prestisje og innflytelse som dette ville ha gitt.

Fyrsten av Liechtenstein skaffet seg en liten stripe av landsbyer i Alpene, og dette området fikk navn etter familien som styrte fylket. Den [[23. januar]] [[1719]] ga [[Karl VI av Det tysk-romerske rike]] det dekret at fylkene Vaduz og Schellenberg skulle bli hevet til fyrstedømme under navnet Liechtenstein for hans tjener [[Anton Florian av Liechtenstein]] og deretter ble de ''Heiliger Römischer Reichsfürst'', riksfyrster av det hellige tysk-romerske rike.