Redigerer Lettres édifiantes et curieuses (avsnitt)

===''Lettres curieuses''===

På 1500- og 1600-tallet var reiser til andre kontinenter, som til Amerika og Asia, noe som ble omfattet av stor nysgjerrighet, en nysgjerrighet (''kuriøsitet'') ikke bare fordi det var noe relativt nytt, men fordi informasjon om dette var av stor nytte blant annet for handelsfolk. Det viste seg snart at de beste informasjonskilder ikke var handelsreiendes spredte øyenvitneskildringer, men de skildringer som kunne presenteres av lærde og observante misjonærer som hadde lært seg de fremmede språk, bodd lenge i landene, satt seg inn i regionenes historie, samfunnsforhold og skikker på en systematisk måte, og som var vante og gode formidlere.

Blant annet for interessen for Kina var misjonærenes beretninger av umåtelig betydning. Den ''[[chinoiserie]]'' som kom på moten i Europa, fikk meget av sin drivkraft fra studier av disse beretningene, og de gav også støtet for den tidlige [[sinologi]]ske vitenskap.

Brevene  fra andre verdensdeler hadde ogaså stor betydning, men mest interesse ble knyttet til beretningene fra Kina. Det var også Kina som var den fremste brevredaktørens, pater [[Jean-Baptiste Du Halde]]s, store interesse. Selv om han satt i [[Paris]] og aldri besøkte Det fjerne østen, ble han en ledende europeisk formidler av og eksperrt på Kina, basert på arbeidet med misjonærenes korrespondanse.