Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

== Hovedbygningen ==
[[Fil:Lerchendal gård east facade.jpg|thumb|left|Fasaden mot øst, med den sentralt plasserte loggiaen<br />{{Byline|T.M. Hetland}}]]
[[Fil:Lerchendal detail garden door restored.jpg|miniatyr|Portalen over hagedøren, med de to «Horneman-hornene» {{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Seal Hornemann.jpg|miniatyr|Hans Hornemans segl med samme hornmotiv som over hagedøren på Lerchendal. Hans var far av Gjert.<ref>Etternavnet skrives vekselvis med én og to n-er i -mann. Hans Horneman var far av Gert Horneman</ref>]]
Selv om Lerchendal ikke er – og heller ikke var – et like imponerende anlegg som enkelte av de andre trønderske lystgårdene, f.eks. Ilsviken gård eller [[Ringve Museum|Ringve]], er hovedbygningen et gjennomført eksempel på rokokkotidens herskapshus i Trøndelag.<ref>Gjone (1967), s.365</ref>

=== Fra Steindal til Lerchendal? ===
Hovedbygningen skriver seg fra 1762. Flere kilder fra 1900-tallet oppgir at hovedbygningen på Lerchendal – trolig – først ble oppført på Steindal, en annen gård ved Trondheim, av justisråd Gjert Horneman. Det finnes ingen samtidige dokumenter som kan fastslå dette med sikkerhet, men flere fakta støtter antagelsen:

Årstallet «1762» er skåret inn i den opprinnelige portalen over utgangsdøren til hagen.<ref>Årstallet finnes i dag også over hovedinngangen mot øst, men her er det blitt tilføyd under NTNUs tid som eier</ref> På den tiden var Lerchendal fortsatt en husmannsplass. Den overdådige portalen over hagedøren er utsmykket med to horn i kors, en [[allusjon]] til Hornemans navn.<ref name="Gjone 368">Gjone (1967), s. 368</ref> De samme hornene, plassert på samme måte, kan gjenfinnes i et av Hornemanfamiliens segl.

Jens Kraft skrev i 1832 at Horneman «oppførte store og prægtige Bygninger» på Steindal.<ref>Kraft, Jens (1832) ''Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriket Norge'', b. 5, s. 620 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091303001#&struct=DIV636 Les i fulltekst]</ref> Etter 1700-tallet er disse prektige bygninger på Steindal ikke omtalt. I 1762, det året bygningen ble oppført, ble Horneman eier av hele Steindal, også den del som tidligere hadde tilhørt [[Bakke gård|Bakke kloster]].<ref>''Strinda bygdebok'', s. 391</ref> Hornemans kone døde i 1772. Horneman skal da ha solgt hovedbygningen til Lerche, for riving og senere oppbygging på Lerchendal.<ref name="Bratberg" />

=== Bygningskonstruksjon og arkitektur ===
[[Fil:Lerchendal frontispice 1.jpg|miniatyr|left|Innsiden av taket viser spor etter frontispisen mot vest {{Byline|Dag Nilsen}}]]
[[Fil:Lerchendal west facade with frontispiece.jpg|miniatyr|Vestfasaden med rekonstruksjon av frontispisens plassering, størrelse og takvinkel. Oppmåling S. Muri. Rekonstruksjon: D. Nilsen]]

Hovedbygningen er en [[Lafteverk|laftet]] tømmerbygning i to etasjer, med stående utvendig panel. Den har et høyt [[valmtak]], tekket med krum, rød [[tegl]]sten. Første etasjes [[Arealberegning av bygninger#Definisjoner|bruttoareal]] er 266&nbsp;m², [[Arealberegning av bygninger#Definisjoner|nettoareal]] er 226&nbsp;m²; andre etasjes tilsvarende mål: 292&nbsp;m²/262&nbsp;m². Loft og kjeller er ikke arealberegnet.

Det er ikke kjent hvem som var arkitekt for bygningen, men arkitekturhistorikeren professor [[Erling Gjone]] mente det «neppe kunne være tvil om» at det var [[Heinrich Kühnemann]] som sto for utforming og oppføring.<ref name="Gjone 373">Gjone (1967), s. 373</ref> Kühnemanns fortolkning av [[Barokken|barokk]] og [[rokokko]] kan sees både i fasadeoppbygging og detaljer.<ref>Fasting (1997), s. 92</ref> Han var på den tiden [[oldermann]] i snekkerlauget og ble benyttet som arkitekt for flere av de storslåtte bygningene som ble oppført for den velhavende handelsstand og andre rikfolk i Trondheim.<ref>Sørensen, E. (1983) «Kühnemann, Heinrich». I: ''Norsk kunstnerleksikon'', b. 2 H–M, s. 672. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no]</ref>

Fasaden mot hageanlegget i vest er strengt symmetrisk oppbygd, mens symmetrien er brutt på fasaden mot tunet i øst. Her er det en kjøkkeninngang på den ene siden av den sentralt plasserte [[loggia]]en. Dermed er vinduene også forskjøvet. Dette kan være gjort av Lerche. Da bygningen sto på Steindal, kan kjøkkenet ha vært i en sidebygning.<ref name="Gjone 373" />

Hovedbygningen på Lerchendal skiller seg ut fra samtidige herskapshus i Trøndelag og omegn. De hadde vanligvis en midtgangsplan; en langstrakt, smal grunnplan med en gang tvers gjennom huset på midten. Der var hovedtrappen plassert. På begge sider av gangen var det ofte rom som opptok hele bygningens bredde. Taket hadde i alminnelighet en [[Ark (tak)|ark]] over hovedinngangen og var ofte utformet som [[seteritak]], slik som på [[Bakke gård]].<ref name="Gjone 368" /> Lerchendals hovedbygning har med sin forholdsvis korte og brede form og det høye, tunge valmtaket et helt annet preg. Frem til slutten av 1800-tallet hadde bygningen et noe lettere preg. I en branntakst fra 1868 står det om taket at det hadde «en [[Frontispis (arkitektur)|Frontespice]] og 2 [[Kobbhus|Kaabhuse]]».<ref name="takst 1868">Branntakst 24. august 1868. ''Branntakstprotokoll 1862–74'', s. 209–211. Lensmannen i Strinda</ref> De to kobbhusene mot øst er der fortsatt, men frontispisen mot vest var allerede fjernet da neste branntakst ble foretatt, i august 1898.<ref name="takst 1898">Branntakst 30. august 1898.  ''Branntakstprotokoll 5, 1890–1903'', s. 205–206b. Lensmannen i Strinda.</ref>

I 1989 tok arkitekturprofessor [[Kerstin Gjesdahl Noach]] initiativet til å undersøke branntakstenes informasjon om frontispisen på taket. På mørkloftet ble undersiden av taket undersøkt og tydelige spor etter frontispisen ble funnet og registrert.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000025355&aktivArkivFane=detaljer Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Mappe 0008: Frontispise]</ref>

I branntaksten fra 1868 sto det også om en «hvælvet Kjelder» med nedgang fra kjøkkenet. Nedgangen til kjelleren var senere dekket til, og i 1989 var den ukjent både for stedets vaktmester og for komiteen for Lerchendals bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering. Deler av gulvbelegget på kjøkkenet ble likevel fjernet, nedgangen funnet og hvelvkjelleren registrert. Vitenskapsakademiet vurderte å bruke kjelleren som «klubbrom», men ble frarådet dette i NOVs sluttrapport. Kjelleren var for trang og uten skikkelig ventilasjonsmulighet.<ref>''Lerchendal hovedgård : bygningsantikvarisk dokumentasjon og vurdering''. I arkivportalen.no(? Sjekker med DORAbiblioteket)</ref> Kjellerlemmen er synlig i kjøkkenet, men ikke i bruk.[[Fil:Lerchendal drawing basement.jpg|thumb|1868: «Under Huset en hvælvet Kjelder, hvortil Nedgang fra Kjøkkenet»<br /><small> Skisse utarbeidet av gruppen NOV</small>]]

=== Mulige arkitektoniske forbilder ===
Planløsningen er symmetrisk om en stor hagestue i første etasje og om en tilsvarende stor festsal i andre etasje. Denne symmetriske planløsningen kan være inspirert av bygninger Horneman så på reiser i utlandet, eller av hus hans engelske hustru hadde sett i sitt hjemland.<ref>Gjone (1967), s. 372</ref>

Bygningen er blitt brukt som et eksempel på [[Andrea Palladio|palladiansk arkitektur]] i Norge.<ref name="Hegard 178" /> Den italienske arkitekten [[Andrea Palladio]], som levde et par hundreår før bygningen ble oppført, hadde ennå på 1700-tallet stor påvirkning på arkitekter i hele Europa, både gjennom bygningene han hadde utformet og gjennom bøkene han hadde skrevet om arkitektur. Hans ''I quattro libri dell’architettura'' («De fire bøkene om arkitekturen») er oversatt til en rekke språk gjennom tidene.<ref>[http://ia700408.us.archive.org/14/items/iquattrolibridel01pall/iquattrolibridel01pall.pdf Palladio, Andrea (1570) I quattro libri dell’architettura. Venezia. Les 1581-utgaven i fulltekst (italiensk)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Palladio var opptatt av symmetriens skjønnhet. Et motiv han ofte vendte tilbake til, var at det bør være en loggia midt på hovedfasaden av herskapelige boliger.<ref>{{Kilde www |url=http://yearofpalladio.classicist.org/studies/essays/palladios-influence-in-america/influence-loggia/ |tittel=Kort om loggiaen som motiv i Palladios arkitektur |besøksdato=2016-01-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131027092122/http://yearofpalladio.classicist.org/studies/essays/palladios-influence-in-america/influence-loggia/ |arkivdato=2013-10-27 |url-status=død }}</ref> På Lerchendal er den sentralt plasserte hagestuen i første etasje trukket inn, og gir plass for en slik loggia foran hovedinngangen mot gårdsplassen.

Arkitekten bak hovedbygningen kan også ha hatt andre inspirasjonskilder: I 1737–1738 utga den franske arkitekten [[Jacques-François Blondel]] verket ''De la Distribution des Maisons de Plaisance, et de la Decoration des Edifices en General'' («Om planløsningen av lystgårder, og om bygningsutsmykning generelt»).<ref>[http://books.google.com/books?id=W9U9AAAAcAAJ&dq=blondel%20maisons%20de%20plaisance&source=gbs_book_other_versions  Digitalisert versjon av bind 1] [http://books.google.com/books?id=edU9AAAAcAAJ&dq=blondel%20maisons%20de%20plaisance&source=gbs_book_other_versions Digitalisert versjon av bind 2]</ref> I verket ble Blondels forslag til prototyper for moderne franske landsteder gjengitt gjennom 150 [[kobberstikk]] av bygningsplaner, snitt og fasader. Det er ikke umulig at Horneman eller hans engelske kone kjente til Blondels bøker, som i løpet av få år endret landsteds- og lystgårdarkitekturen i hele Europa.<ref name="Risåsen31">Risåsen (2010), s. 31</ref>

=== Interiørhistorie ===
[[Fil:Lerchendal first floor wall large hall.jpg|miniatyr|venstre|upright|Veggfelt og dør i salen, andre etasje. {{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lerchendal paint scrape II.jpg|miniatyr|upright|[[Fargetrapp]] fra salen, utført rundt 1990.{{Byline|Kj. Lie}}]]
Det finnes ingen opplysninger om husets innredning på Lerches tid,<ref name="Hegard 181">Hegard (1986), s. 181</ref> men branntakstene fra 1868<ref name="takst 1868" /> og 1898<ref name="takst 1898" /> sier litt om rommenes innredning på den tiden. Tidligere branntakster er gått tapt, men i branntaksten fra 1868 erklærte eieren at det ikke var foretatt vesentlige endringer siden forrige «Taxtforretning» som ble avholdt i 1856.

Hovedendringene i første etasje fra 1868- til 1898-taksten, er at loggiaen har fått to trapper; en svingtrapp til andre etasje og en kjellertrapp. Trapperommet fra 1868 er ominnredet til et kjøkken nummer to. Den mindre stuen med [[kakkelovn]] (mot nordvest) fra forrige takst, er nå delt i to, begge med sjuetasjes kakkelovner. Med mindre «dels veggpanelt» fra 1868-taksten betyr brystpanelt, har to av stuene fått brystpanel siden forrige takst ble foretatt: «en brystpanelt, veggpapptrukket, tapetsert, malt større stue; en brystpanelt, papptrukket, tapetsert mindre stue».

I 1898 er flere av rommene i andre etasje delt, slik at etasjen inneholder sju værelser i tillegg til den store vegg- og loftpanelte salen. Alle sju værelsene har kakkelovner. Salgangen fra 1868 er omgjort til kjøkken. Overflatebehandlingen ser ut til å være som i 1868: «væg- og loftpanelet og malet» i alle rom, bortsett fra i den {{Nowrap|86 m²}} store salen, som kun er «væg- og loftpanelet», ikke malt. Dette er likevel det staseligste værelset i bygningen. Det har en veggutforming som er omtalt både som [[empire]] og [[Louis-seize-stil]]. Utformingen skriver seg sannsynligvis fra Otto Beyers tid, tidlig på 1800-tallet.<ref name="Gjone 376" /><ref name="Hegard, 180">Hegard (1986), s. 180</ref> Veggene har brystpanel opp til underkant vindu, og over dette, veggfelter med fyllinger. Mellom veggfeltene er det [[Pilaster|pilastre]] med [[kannelyre]]r. Beyer gikk konkurs, og veggene er sannsynligvis aldri blitt tapetsert eller malt, verken av ham eller senere eiere. [[Fargetrapp]]en som ble laget rundt 1990, avslørte at veggene bare var grunnet og malt med ett strøk. De ble malt i forbindelse med oppussingen i 1960-årene.<ref>Aunaas (1968)</ref>

<gallery class="center" caption="Kerstin Gjesdahl Noach har rekonstruert hovedbygningens etasjeplaner slik de kan ha vært i 1868 og 1898. Skissene er basert på oppmålingen fra 1910 og branntakstene fra 1868 og -98">
Fil:Lerchendal 1868 ground floor.jpg|Første etasje – 1868
Fil:Lerchendal 1868 first floor.jpg|Andre etasje – 1868
Fil:Lerchendal 1898 ground floor.jpg|Første etasje – 1898<br />
Fil:Lerchendal 1898 first floor.jpg|Andre etasje – 1898
</gallery>
Ifølge branntaksten fra 1898 er kjelleren på skissen muligens for liten (stiplet linje, plan over første etasje). Det er spesielt nevnt i denne branntaksten at kjelleren har nedgang både fra nordre kjøkken og «portalen» (loggiaen).

=== Restaurering, 1959–1969 ===
[[Fil:Lerchendal gård Stairs.jpg|miniatyr|venstre|upright|Ny trapp, tegnet av T. Castberg, marmorert av konservator O. Seter {{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lade gaard ground floor.png|miniatyr|Plantegning av første etasje, Lade gård. Planen viser at trappen er plassert omtrent som på Lerchendal]]
[[Fil:Lerchendal floor.jpg|miniatyr|Gulvet i hallen, første etasje. Flere av gulvbordene er bredere enn 25 cm {{Byline|Dag Nilsen}}]]
{{Sitat|Gulvplankerne er av saa svære dimensioner at man nu sjelden eller aldri ser maken|O. Delphin Amundsen, 1919<ref name="Amundsen" />}}Da NTH overtok anlegget i 1959, hadde bygningen helt siden årene etter Første verdenskrig vært i bruk som kommunale nødleiligheter. Den var provisorisk ombygget innvendig, mens eksteriøret stort sett var uforandret.<ref name="Hegard 178" />

Søknaden til Trondheims bygningsråd, fra oktober 1962, viser at NTH planla restaurering og tilbakeføring av interiørene «til sin opprinnelige stand».<ref name="byggemelding">[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000025483/no-NTNU_arkiv000000025483-3.pdf Byggemelding med tegninger o.a. materiale]{{Død lenke}}. Fra Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no</ref> Restaureringen av den fredete hovedbygningen ble ledet av overarkitekt Tycho Castberg.<ref name="Gjone 376" /> Han utarbeidet, i samråd med professor Erling Gjone, planer for restaurering og ominnredning for ny bruk til møte- og undervisningsrom. Opprinnelige gulv, dører, vinduer og rester av barokke [[Listverk#Fotlist|fotlister]] ble brukt som utgangspunkt for restaureringen.<ref name="Hegard 178" />

Planene ble godkjent av både antikvariske og kommunale myndigheter,<ref>[Kopi av godkjenningene finnes i Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Arkiv A-0386. Mappe 0005]</ref> men det tok tid å få tømt bygningen og utført det praktiske arbeidet.

Våren 1965 oppnevnte NTH en rådgivende komité som skulle bistå ved bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering av Lerchendal. Komiteen besto av professor Erling Gjone og arkitekt Wilhelm Swensen.<ref name="Castberg 1968">Castberg (1968)</ref> Først i august 1965 var de siste beboere skaffet annen bopæl, og restaureringen kunne settes i gang.<ref name="Castberg 1968" /> De mest synlige endringene var bygging av en ny innvendig hovedtrapp og ny overflatebehandling av gulv, vegger og himlinger.

Den utvendige trappen i loggiaen, mellom første og andre etasje, ble antatt å være av nyere dato, så denne ble revet og erstattet med en ny, innvendig hovedtrapp. Det ble ikke funnet spor etter en slik trapp, men professor Gjone antok at trappeløsningen kunne ha vært i overensstemmelse med løsningen i Lade gårds hovedbygning. Ut fra dette tegnet arkitekt Castberg en ny trapp i barokk stil. I forbindelse med denne ble det innredet garderobe og toaletter.<ref name="byggemelding" /> Trappen ble [[Marmorering|marmorert]] av konservator Ola Ø. Seter, som også marmorerte dør- og vindusomramning i det som nå ble peisestuen; den tidligere havestuen, eller hallen, i første etasje.<ref name="Hegard, 180" />

De gamle, brede gulvplankene – som viste seg å være 2 ½" tykke, måtte tas av i forbindelse med forbedring av konstruksjon og lufting under gulvet. Det lyktes å berge såpass mye av plankene at det ble nok til hele peisestuen. Bortsett fra i dette rommet – og i salen i andre etasje – ble det lagt linoleum i alle rom. I det nye trapperommet ble det lagt vinylfliser i sjakkmønster,<ref>Fasting skriver i ''Trondheim – gullalder 1760–1860'', s. 96 at sjakkmønsteret er malt direkte på gulvbordene. Dette stemmer ikke. Se foto i artikkelen, og byggemelding i arkivportalen.no</ref> for å passe til den nye trappen. De øvrige gulvbeleggene er nærmest ensfarget, eller svakt «marmorert».

Bygningen ble også isolert og nye innervinduer anskaffet.

;Møbler og utsmykning
[[Fil:Lerchendal Stenstadvoldrommet.jpg|miniatyr|left|Stenstadvoldrommet, slik det fremstår etter siste oppussing i 1990-årene{{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lerchendal gård Ljøsne.jpg|miniatyr|Halvdan Ljøsnes maleri over en sofa i peisestuen. Ljøsne var medlem av Gruppe 5 {{Byline|Kj. Lie}}]]
Da bygningen var ferdig restaurert og rehabilitert, ble det lagt vekt på å finne mest mulig tidsriktige møbler. Det ble blant annet kjøpt tolv stoler i [[louis-seize-stil]] fra storgården [[Stubljan]],<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032610002#185 Kapitlet om Stubljan i W. Moe (1920) ''Norske Storgaarder'' Les i fulltekst]</ref> som var bygget på omtrent samme tid som Lerchendal. Stubljan brant i 1913. Det ble også kjøpt møbler fra arkitekt Gunnar Stabells dødsbo,<ref name="Hegard 181" /> og innredningen ble supplert med en del nye stilmøbler.<ref>[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000025337 Fra Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no]</ref>

[[Trondhjems Kunstforening]] deponerte i 1960-årene flere kunstverk til utsmykning av hovedbygningen,<ref>Liste over kunstverkene i NTNU Hovedarkivet, 312-L-1</ref> men disse er nå returnert til [[Trondheim Kunstmuseum]]. NTH har donert malte portretter av lærerne ved den tidligere [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Alle kunstnerne i kunstnergruppen [[Gruppe 5 (kunstnerfellesskap)|Gruppe 5]] er representert med kunstverk i de ulike værelsene i hovedbygningen.

=== Interiøret fra 1991 og fremover ===
Våren 1991 kontaktet vitenskapsakademiet Institutt for arkitekturhistorie ved NTH, for å få råd angående en ønsket innvendig oppussing. Ettersom instituttet ikke hadde kapasitet til dette, foreslo to av instituttets ansatte, som var medlemmer av den [[NOV – samarbeidsgruppe i bygnings- og kulturminnevern|bygningshistoriske samarbeidsgruppen NOV]], at denne gruppen isteden skulle få oppdraget.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000025440/no-NTNU_arkiv000000025440-3.pdf Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Mappe 0002: Brev fra Grytli og Nilsen til NTVA]{{Død lenke}}</ref>

NOV gikk adskillig lenger enn å gi råd om innvendig oppussing. De foretok en bygningsantikvarisk undersøkelse og vurdering av hele hovedbygningen. De kartla de antikvariske forholdene og vurderte hvilke hensyn som måtte tas ved senere vedlikehold og oppussing av bygningen.<ref>[http://www.arkivportalen.no/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000045610/no-NTNU_arkiv000000045610-3.pdf Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Mappe 0030: Lerchendal hovedgård : bygningsantikvarisk dokumentasjon og vurdering]{{Død lenke}}</ref> De understreket viktigheten av å beholde gamle bygningselementer, for å fortelle husets historie – og de påpekte helt konkrete utbedringstiltak som burde foretas straks, og hvilke generelle vedlikeholdstiltak som burde gjøres jevnlig.

I sin konklusjon var gruppen ganske kritisk til mye av den innvendige restaureringen som ble foretatt i 1960-årene, og de valg som senere var gjort når det gjaldt innredning, gardin- og møbelvalg. De skrev blant annet: «I dag oppleves bygningen som overraskende historieløs og til dels kaotisk». De kom med flere forslag til forbedringer som å eksponere gamle bygningsledd bedre, og dempe det de kalte «nygamle» ledd, som peisen i hallen nede og det marmorerte trappegelenderet.

NOV ble ikke engasjert til å følge opp rapporten med konkrete tiltak. I stedet knyttet NTVA til seg Wenche Koren, [[Norsk Hydro]]s første kunstkonsulent, som interiørkonsulent for senere oppussing og ommøbleringer. Flere forbedringer er gjort siden 1991. Rommene er delvis omorganisert og enkelte overflater og overflatebehandlinger er endret. Blant annet er linoleum som ble lagt i Spisesalen under Castbergs oppussing, senere erstattet med furugulv.<ref name="eiendomsavd" />