Redigerer Leo III (avsnitt)

=== Pave ===
Da pave Hadrian I døde, ble Leo enstemmig valgt til dennes etterfølger. Valget fant sted samme dag som forgjengeren ble begravet.

Leo meddelte valget til [[Karl den store]] ved å sende ham de symbolske nøklene til [[apostelen Peter]]s grav og [[Roma]]s banner. På denne måten anerkjente han Karl den store som byens beskytter. Keiseren svarte «Vår oppgave er med våpen i hånd å forsvare Kristi hellige kirke mot hedningenes anfall, og befeste den kristne tro innad. Deres oppgave, hellige Far, består i å understøtte våre våpens fremgang ved som Moses å oppløfte Deres hender til Gud og anrope Ham om å gi de kristne seier.»

Leos folkelige bakgrunn gjorde at han høstet en viss fiendtlighet og motstand fra det romerske [[aristokrati]]et, som heller ville ha en pave fra deres eget miljø. Han fikk en rekke tvilsomme beskyldninger rettet mot seg, som utroskap og [[mened]]. På Markusdagen, 25. april 799 ble han overfalt av en gjeng som rev av ham de pavelige gevantene og prøvde å stikke ut øynene og skjære av ham tungen. Han ble deretter formelt avsatt og plassert i et gresk kloster; men det viste seg at han verken hadde mistet synet eller taleevnen. Han flyktet ved hjelp av venner fra klosteret og kom seg til Karl den store som eskorterte ham tilbake til Roma under sin beskyttelse. Gjenkomsten til Roma den 29. november ble et triumtog da avsettelsen av Leo hadde hatt svært liten folkelig støtte.

[[Fil:Josef Kehren Kroenung Karl der Grosse.jpg|miniatyr|Kroningen av Karl den store som keiser.]]

I den følgende måneden holdt en [[synode]] for å klare opp i de forhold som hadde medført Leos avsettelse. Begge parter var representert. 23. desember trådte Leo fram i plenum og med evangelieboken høyt løftet sverget han høytidelig en ed som fritok ham beskyldningene. Dette virket så sterkt på forsamlingen at de nektet å sette seg til doms over ham og istemte i stedet ''[[Te Deum]]''. Leos motstandere ble i stedet dømt til døden som opprørere, men Leo ba for dem slik at de ble sendt i eksil i stedet. To dager senere, på juledagen 800 ble Karl den store kronet av Leo III som personlig satte kronen på keiserens hode og slik gjenopprettet en linje til det gamle [[Romerriket|romerske keiserdømme]].

[[Middelalderen]]s begynnelse blir ofte symbolsk tidfestet til Leos keiserkroning av Karl den store, noe som nok er avhengig av hvilke variabler en vektlegger. Dessuten er overganger fra en historisk epoke til en annen epoke gradvise.

Leo hjalp kong [[Liste over konger av Northumbria|Eardwulf av Northumbria]] tilbake på tronen og fikk løst opp i en del konflikter mellom [[erkebiskop]]ene i [[York erkebispedømme|York]] og [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]]. Han omgjorde sin forgjengers beslutning om å tildele ''[[pallium]]'' til Higbert, erkebiskopen i Lichfield, da Leo mente at den engelske kirken ikke hadde vært riktig representert overfor Hadrian og at dennes handlinger i denne saken derfor var ugyldige.

Leo forbød de tilføyelser som hadde kommet til [[den nikenske trosbekjennelse]] i [[Aachen]] i 809. Han fikk også inngravert den nikenske trosbekjennelse på sølvtavler slik at dette ikke kunne endres senere. Han skrev «HAEC LEO POSUI AMORE ET CAUTELA ORTHODOXAE FIDEI» («Jeg, Leo, for kjærlighet og beskyttelse av den ortodokse tro»).

Mange av hendelsene rundt Leo er omtvistet blant historikere, men Leo var en dyktig administrator og utviklet også kirkens sosiale velferdsordninger og sammen med sin forgjenger Hadrian bidro han vesentlig til å stoppe forfallet av Roma og bidro til å utvikle byen videre.