Redigerer Lektor (avsnitt)

=== Norge ===
I Norge brukes tittelen ''lektor'' om faglig-pedagogisk personale i skoleverket med mastergrad eller tilsvarende. En lektor har, i motsetning til en [[adjunkt]], erfaring med å gjennomføre en større vitenskapelig undersøkelse (en studie) der fagets vitenskapelige metode er tatt i bruk. ''Lektor'' er formelt sett ikke en beskyttet tittel, og er i praksis en lønnskode for undervisningsstillinger for ansatte med denne kompetansen.

Tradisjonelt ble tittelen bare brukt om faglig-pedagogisk personale tilsatt ved de høyere skolene ([[latinskole]], [[gymnasium|gymnas]] og [[videregående skole]]). Tittelen krevde [[embedseksamen]] av høyere grad, dvs. minimum seks års universitetsutdannelse med metodekompetanse demonstrert i et selvstendig vitenskapelig arbeid. Fram til 1960-åra var lektorene i gymnaset [[Embedsmann|embetsmenn]] som ble utnevnt av Kongen i statsråd. Etterhvert kom tittelen «lektor med opprykk», som i tillegg krevde [[pedagogisk seminar]] (såkalt «ped-sem»). 

På 1990-tallet ble pedagogisk seminar erstattet av [[Praktisk-pedagogisk utdanning|praktisk-pedagogisk utdanning]] (PPU), som utgjør ett år. Etter den såkalte [[Kvalitetsreformen]] av 2003 kreves det kun fem års høyere utdannelse for å bli lektor. I tillegg kommer kravet om PPU for å bli lektor i skoleverket. Ved videregående skoler og i grunnskolen brukes i dag to stillingskoder for lektorer, ''7965 lektor'' og ''7966 lektor med tilleggsutdanning''. Innholdet i lektorutdanningen er regulert i ''Forskrift om rammeplan for lektorutdanning'' av 2013, jamfør [[Universitets- og høyskoleloven]] § 3-2.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288 Lovdata: Forskrift om rammeplan for lektorutdanning]</ref>