Redigerer Leiv Eiriksson (avsnitt)

== Utforskning av land vest for Grønland ==
===Leiv Eirikssons seilas ===
Det er to kilder til hva vi vet om Leiv Eiriksson, ''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]'' som begge forteller om de samme hendelsene, men med noen mindre ulikheter. Den førstnevnte sagaen forteller at Leiv kom ut av kurs og kom til [[Vinland]]. Sistnevnte saga forteller at Leiv satte seil fra Brattalid omtrent år 1000 for å følge Bjarne Herjolvssons rute med et mannskap på 35 mann, men i motsatt rekkefølge.

''Grønlendingenes saga'' forteller at Leiv ville ha far sin med som leder på turen. Eirik Raude lot seg overtale, men da han skulle ri ned til skipet, snublet hesten og Eirik falt av og skadet seg. Det tok han som et varsel om at han skulle bli hjemme. Således ble Leiv leder for ekspedisjonen.<ref>''Eirik Raudes saga'' forteller denne episoden i forbindelse med Torstein Eirikssons ekspedisjon. Han tar uhellet som et varsel om at det var galt å stikke vekk gull og sølv før reisen, men blir med. De reker rundt på sjøen til de finner sjøfugl fra Irland og drar tilbake igjen.</ref>

Etter å ha seilt nordover langs kysten av Grønland ved å følge Bjarnes rute i omtrent 965 km kom han til et land dekket av isbreer og flate steinheller. Han kalte det derfor for «Helleland». Det var sannsynligvis dagens [[Cape Aston]] på 70° nordlig bredde på [[Baffinøya]]. Lenger mot syd var det neste landet han kom til flatt og skogkledd og med hvite sandstrender, men uten beitemarker. Han kalte det for «[[Markland]]», og det var antagelig dagens [[Labrador]] på østkysten av [[Canada]].

=== Vinland ===
Etter Markland seilte de ytterligere sørover i to dager og kom atter over nytt land hvor de gjorde landgang. Dette landet virket svært innbydende. Selv duggen på gresset virket søtt som [[honning]]. Leiv fikk bygget noen buer, men landet var så rikt at han fikk deretter bygget seg et skikkelig langhus for vinteren. Det var nok [[ørret]] i elvene, [[torsk]] i sjøen og klimaet var mildt med lite frost om vinteren og gresset holdt seg grønt året rundt. Det var gode marker for krøtter og det var rike skoger som dekket landet. De ble på dette stedet over vinteren.

''Grønlendingenes saga'' gir følgende beskrivelse:

:''Da de var ferdige med husbyggingen, sa Leiv til dem som var med ham; «Nå vil jeg dele mannskapet i to flokker. Jeg vil la landet utforske, og den ene flokken skal være hjemme ved husene, den andre skal gjøre seg kjent med landet, men ikke dra lenger bort enn at de kommer hjem om kvelden, og ikke skilles at.» Så gjorde de det slik en stund. Leiv skiftet slik at han var stundom med dem ute og stundom hjemme ved husene. Leiv var stor og sterk, riktig en staskar å se til, og en klok mann som visste å holde måte i allting.''

Mens de er der blir Leivs fosterfar Tyrke borte og Leiv sørget over ham, men så dukker han likevel opp igjen:

:''Leiv sa til ham: «Hvorfor ble du så sen, fosterfar, og hvorfor holdt du ikke følge med de andre?» Tyrke snakket først lenge på tysk, og han vendte øynene hit og dit og gliste og lo, men de skjønte ikke hva han sa. Da det hadde gått en stund, sa han på norrønt mål: «Jeg gikk ikke stort lenger enn dere. Jeg kan fortelle nytt; jeg har funnet vinstokker og druer.» – «Er det sant, fosterfar?» spurte Leiv. «Ja visst er det sant,» sa han, «for jeg er født et sted hvor det verken mangler vinstokker eller druer.»''

=== Helge Ingstad ===
[[Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-01.jpg|thumb|300px|Rekonstruksjon av vikingbuplass på L'Anse-aux-Meadows i provinsen Newfoundland and Labrador i Canada.]]Lenge visste man ikke hvor i Nord-Amerika Leiv Eiriksson gikk i land, men i [[1960]] fant den norske oppdageren [[Helge Ingstad]] arkeologiske spor på nordsiden av provinsen [[Newfoundland og Labrador]] i [[Canada]], på et sted som i moderne tid heter [[L'Anse aux Meadows]]. 

«Det var noe besnærende, nesten trolsk over disse tuftene», fortalte Helge Ingstad senere til [[NRK]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/portretter/helge_ingstad/648042.html|tittel=Historietime i det grønne: Hjemme hos Leiv Eriksson (arkivert)|besøksdato=2022-02-08|dato=2001-01-04|verk=www.nrk.no|sitat=En vårdag i 1960. Helge Ingstad vasser i land i L’Anse aux Meadows helt på nordspissen av New Foundland. En liten husklynge i havgapet, befolket av 84 innbyggere.}}</ref> «De var knapt synlige over bakken, men liknet nøyaktig på dem jeg hadde sett på Grønland. De lå høyt oppe på en slette med utsikt over gressgangene og havet. Det grep meg med en gang. Jeg følte det. Dette var sagaens Vinland. Men bare utgravninger kunne bevise det.»

Etter åtte år med utgravninger ledet av Ingstads kone, [[Arkeologi|arkeologen]] [[Anne Stine Ingstad]], kom sannheten for dagen: Det overgrodde viste seg å være restene av en norrøn bosetning. Sannsynligvis Leiv Eirikssons boplass i den nye verden. I [[1968]] fant man det endelige beviset. En grønn ringnål av [[bronse]] – en ringnål av norrøn type. Det ble funnet åtte hus, pluss noe som kan ha vært et niende hus. Den største bygningen var på 24 meter. Det har også vært et [[naust]] der og ei [[smie]] med en stor jordfast [[Ambolt (verktøy)|ambolt]]. Beinrester tyder på at [[gris]] har vært en del av dyreholdet. [[Radiologi]]ske dateringer av kull, bein og torv dateres tilbake til rundt år 1000, og viser at den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika er et historisk faktum. 

Det vokser derimot ikke vindruer her. Antagelig er forklaringen i ''Grønlendernes saga'', som ikke nevnes i ''Eirik Raudes saga'', et senere tillegg. Innslaget med sydlendingen Tyrke synes å være en litterær konstruksjon som er satt inn som et sannhetsvitne. Den kritiske norske historikeren [[Claus Krag]] mener at vinrankene er en idyllisk referanse til nyoppdagede «lykkelandet» som «Vinland hit Goda», og sier seg således enig med Helge Ingstad og andre norske historikere som mener at «vin» her betyr «naturlige åpne gressmarker», altså områder som ikke trenger å ryddes for skog, tilsvarende som de norrøne navnene [[Bergen|Bjørgvin]] og [[Granvin]]. Vin-navnet er også mye brukt på [[Jæren]] hvor Eirik Raude kom fra.<ref>I utlandet, spesielt i [[USA]] synes det som om den gamle misforståelsen om vinranker er fortsatt gjeldende, men misforståelsen går faktisk langt tilbake i tid. [[Adam av Bremen]], som skrev på slutten av [[1000-tallet]] og som sannsynligvis forsto dansk språk, har heller ikke forstått bakgrunnen for det vestnorrøne navnet «Vinland». Adam av Bremens vitnemål om nordmenn har generelt ikke stor troverdighet idet han også skriver om nordmenn at kvinnene har skjegg og mennene lever som ville i skogene.</ref>

Den nordnorske forfatteren [[Ståle Botn]] skriver «Når en ser drivisen ute mot Labrador-havet, er det ikke mye som minner om land med vinstokker og druer. Derimot kan en lett forestille seg ordet ‘vin’ knyttet til beitemarkene, altså Vinland i betydningen ‘Gresslandet’.»<ref>Botn, side 104</ref>

Om våren drar Leiv Eiriksson og mannskapet hans tilbake mot Grønland. Med seg har de en tømmerlast. På et skjær utenfor Grønland ser Leiv noe de andre ikke ser, at et mannskap med norrøne menn har forlist. «Er det folk som trenger oss og er i nød, da må vi hjelpe dem», lar sagaen Leiv si. Således berger Leiv 15 mann og en del av utstyret deres. Han ble siden kalt ''Leiv den hepne'', det vil si at han hadde hell med seg. Den samme vinteren dør Eirik Raude.