Redigerer Ledemotiv (avsnitt)

=== Wagner ===
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Siegfried's Horn Call E flat version 02.png
|bredde=300
|bildetekst1=[[Siegfried (opera)|Siegfried]]s horn-ledemotiv fra [[prolog]]en til akt 1 av Wagners opera ''[[Götterdämmerung]]'', den fjerde i hans ''[[Nibelungenringen|Ring-syklus]].'' Temaet er bredere og rikere orkestrert enn i tidligere forekomster, og antyder fremveksten av Siegfrieds heroiske karakter.
|bilde2=Siegfried's Horn Call E flat version 01.wav}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Leitmotif transformed in Hagen's Watch 02.png
|bredde=300
|bildetekst1=En annen versjon av hornmotivet, artikulert som en halvforminsket [[arpeggio|septimarpeggio]], musikk med «mørk kraft og storslagenhet»,<ref>Donington, R. (1963, s. 226) ''Wagner’s Ring and its Symbols''. London, Faber.</ref> «Hagens vakt» mot slutten av akt 1 av ''[[Götterdämmerung]]''. Hagen, som til slutt myrder Siegfried, tenker på måter å bruke den uvitende helten på for å fremme sine egne mål.
|bilde2=Leitmotif transformed in Hagen's Watch 01.wav}}
[[Richard Wagner]] er den tidligste komponisten mest spesifikt assosiert med begrepet ledemotiv. Hans syklus bestående av fire operaer, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'' (musikken som ble skrevet mellom 1853 og 1869), bruker hundrevis av ledemotiver, ofte relatert til spesifikke karakterer, ting eller situasjoner. Mens noen av disse ledemotivene bare forekommer i en av operaene, gjentas mange gjennom hele syklusen.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/901193483|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=978-1-322-67084-3|sider=234-235|oclc=901193483}}</ref><ref>Grout (2003), [https://books.google.no/books?id=l_b2vIXHsUkC&pg=PA456&redir_esc=y kapittel 22]</ref> Wagner hadde tatt opp spørsmålet om hvordan musikk best kunne forene forskjellige elementer i handlingen i et [[musikkdrama]] i essayet ''Oper und Drama'' (1851); ledemotivteknikken tilsvarer dette idealet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5625568|tittel=The Wagner companion|etternavn=Burbidge and Sutton|dato=1979|utgiver=Faber and Faber|isbn=0-571-10471-1|utgivelsessted=London|sider=345-346|oclc=5625568}}</ref>

Wagner brukte aldri selv uttrykket ''ledemotiv'' om sin musikk. Han omtalte dette som ''Grundthema'' (grunntema), eller bare «motiv». Hans foretrukne navn for teknikken var ''Hauptmotiv'' (hovedmotiv), som han først brukte i 1877.<ref name=":0" /> Den eneste gangen han brukte ordet ''ledemotiv'', refererte han til «såkalte Ledemotiver».

Ordet ble utbredd med de altfor bokstavelige tolkningene av Wagners musikk av Hans von Wolzogen, som i 1876 ga ut en ''Leitfaden'' («ledetråd», dvs. [[håndbok]] eller bruksanvisning) til ''[[Nibelungenringen|Ringen]]''. I den hevdet han å ha funnet og navngitt alle de gjentatte motivene i syklusen (motivet «[[slaveri]]», «[[spyd]]» eller «kontrakt» - osv.). Dette var overdrevent i forhold til Wagners faktiske praksis.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/660034390|tittel=Richard Wagner and his world|etternavn=Thorau|fornavn=Christian|dato=2009|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-1-4008-3178-4|utgivelsessted=Princeton|oclc=660034390}}</ref> Noen av motivene han navnga, begynte til Wagners irritasjon å dukke opp i de publiserte musikalske partiturene til operaene; hans kone [[Cosima Wagner]] hevdet han hadde sagt: «Folk vil tro at alt dette tullet blir gjort på min forespørsel!»<ref>Cosima Wagner (1980), II, 697 (1. august 1881)</ref> Wagner selv satte aldri navn på sine ledemotiver, og foretrakk å understreke deres skiftende karakter ut fra tilknytning og rolle etter musikalsk form og følelsesmessig effekt. Praksisen med å navngi ledemotiver fortsatte likevel, og ses i verkene til fremtredende Wagner-kritikere som [[Ernest Newman]], [[Deryck Cooke]] og [[Robert Donington]].<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/820910091|tittel=Wagner's 'Ring' and its symbols, etc. (Second edition.).|etternavn=Robert.|fornavn=Donington,|dato=1969|utgiver=[publisher not identified]|isbn=0-571-09071-0|oclc=820910091}}</ref>

Disse listene over ledemotiver ble latterliggjort av Wagner-kritikere og komponister (som [[Eduard Hanslick]], [[Claude Debussy]] og [[Igor Stravinskij]]). De identifiserte motivet med Wagners egen tilnærming til komposisjon, og gjorde narr av at ledemotiver skaper inntrykk av en musikalsk «adressebok» eller liste over «garderobe-numre».<ref>Rehding (2007), 348</ref>
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Salome leitmotif salome.jpg
|bredde=300
|bildetekst1=Ledemotiv som assosieres med tittelrollen i [[Richard Strauss]]' opera ''[[Salome (opera)|Salome]]'' (1905).
|bilde2=Salome leitmotif salome.mid}}