Redigerer Landskyld (avsnitt)

== Fastsetting av landskyld ==

Den første fastsettingen av landsskylda ble antagelig gjort i forhold til gårdens bruksverdi etter tradisjonele normer.  Undersøkelser viser at landskylda ofte svarete til 1/6 av brutto avkastning.<ref name=NHL192/>
Landskylda ble fastsatt i naturalier, i en viss mengde smør, fisk, korn, tjøre, huder, skinn eller never.  Var landskylda satt til én laup smør, så svarte det omtrent til mengden smør 
som ei ku kunne produsere i løpet av ett år.<ref name=GS58/>

I tiden etter [[svartedauden]] sank landskylda, fordi det var overskudd av jord til leie. Dette er omtalt som ''landskyldfallet'' i senmiddelalderen. 
Landskylda ble nå fastlagt direkte mellom leilending og jordeier.  I 1539 kom det en bestemmelse om at en endring i 
landskylda måtte fastlegges i en [[lagrette]].  Denne muligheten ble sjelden benyttet, og den fastsatte landskylda fra senmiddelalderen ble dermed stående uendret til inn på 1800-tallet.<ref name=NHL192/>
Grunnen til dette var at landskylda var grunnlaget for skatter, og eierne kunne i steden få inntekter fra jordeiendommene i form av ekstra bygselavgifter.