Redigerer
Ladestasjon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hurtigladere == I Norge definerer [[Enova]] hurtigladere som: «En hurtiglader som kan lade biler med en effekt på minst 22 kW med en av de tre hurtigladestandardene DC CHAdeMO (minimum 50 kW effekt), DC Combo (minimum 50 kW) og AC Type 2-lading (minimum 22 kW)».<ref>[https://www.enova.no/bedrift/transport/stotte-til-infrastruktur/hurtiglading/ Enova støtter bygging av hurtigladere Fakta], besøkt 13. november 2017</ref> Det eksisterer ingen klar definisjon for hvor mye effekt som må leveres for å kunne benytte begrepet hurtiglader, men norske hurtigladere ligger vanligvis på 40 til 50 kW. Mange av disse stasjonene har et ekstra, såkalt "semihurtig" ladeuttak, typisk med 22 kW effekt. Noen stasjoner har kun dette uttaket, men blir likevel i enkelte sammenhenger klassifisert som hurtiglader. Bilprodusenten [[Tesla Motors]] utviklet egne hurtigladestasjoner som utelukkende kan benyttes av Teslamodeller. Disse stasjonene har en effekt på 120 kW. Hurtigladestasjoner er ikke det samme som såkalte ladestolper{{tvilsomt|1=bombastisk å være streng her når det ikke er en klar definisjon av hurtiglader, og hurtigladestasjoner henvises i praksis til som stolper. men det er klart at en trenger et strikt og konsekvent språk for å henvise til statisikken}}, som betegner offentlig tilgjengelige ladeuttak med langt mindre effekt{{tvilsomt}}, vanligvis 3 kW til 7 kW. Disse har ikke ladepistol, men i stedet en stikkontakt slik at brukeren må ha egen ladeledning for å koble til. Den innebygde stikkontakten har til nå vært den vanlige jordede "husholdnings"-stikkontakten ([[Schuko]]), men nyere stolper har en dedikert ladekontakt (Type 2) som gir bedre styring av ladefarten. Utbyggingen av ladestolper har pågått i mange år i Norge, hovedsakelig i kommunal regi. Det finnes tusenvis av offentlig tilgjengelige ladestolper i Norge, de aller fleste er gratis å bruke. Stolpene er imidlertid som oftest utstyrt med en lås, og én nøkkel skal passe samtlige offentlige stolper. Nøkkel kan fås ved å henvende seg til en kommune som har slik ordning eller ved innmelding i [[Norsk Elbilforening]]. Nyere ladestolper blant annet i Oslo skal igangsettes med RFID-brikke eller ved å sende SMS, men ladingen på disse er fortsatt gratis. En hurtigladestasjon er utstyrt med kraftige strømkabler og egne ladepistoler som settes inn i elbilens ladeport. Det finnes grovt sett tre forskjellige typer ladepistoler: [[CHAdeMO]], [[Combined Charging System]] (CCS), AC type 2 og Tesla. Elbiler med hurtigladeinntak er tilpasset én av disse standardene. Vanligvis benytter japanske biler CHAdeMO mens europeiske biler har enten CCS eller type 2. Teslas biler er foreløpig de eneste som kan lade med Tesla-pistol. Selv om en hurtigladestasjon kan levere store mengder strøm til bilens ladeport, vil den faktiske ladestyrken variere. Bilens elektronikk regulerer ladestyrken basert på batterienes temperatur og hvor mye de er ladet for å beskytte mot slitasje på cellene. Det er for eksempel vanlig at ladefarten senkes betraktelig etter at 80 prosent kapasitet er nådd. Kalde batterier vil også lade langsommere. Statsforetaket [[Enova]] (tidligere Transnova) har hatt et støtteprogram for etablering av ladestasjoner siden de første hurtigladerne ble etablert i Norge. Enova støtter også et felles datasystem ([[NOBIL]]) for å registrere plassering og status for hurtigladere. NOBIL ble utviklet av Norsk Elbilforening allerede før de første hurtigladerne (2010). NOBIL er et verktøy som samler inn og distribuerer sanntidsdata fra ladestasjonene slik at brukeren kan se hvor stasjoner befinner seg, hvem som opererer dem og om de er tilgjengelig for bruk. Opplysningene i NOBIL blir videreformidlet til flere nettsteder og gjennom mobilapper. I 2015 passerte antall norske hurtigladestasjoner 300. I desember 2015 ble det tildelt ytterligere støtte til 77 nye stasjoner som skulle settes opp innen 1. november 2016. En ladestasjon kan ha flere ladepunkter. I 2020 passerte antall offentlig tilgjengelige ladepunkter i Norge {{formatnum:16000}}.<ref>[https://elbil.no/elbilstatistikk/ladestasjoner/ Ladestasjoner]. elbil.no. Besøkt 10. mars 2021.</ref> [[File:Ladestasjon El-sykkel.jpg|miniatyr|Ladestasjon for [[elsykkel]] på [[Snarøya]].]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon