Redigerer La elva leve! (avsnitt)

==Mottakelse== 
Filmen ble likesom Roar Skolmens film [[I ungdommens makt]] et offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning. [https://www.cinemateket.no/filmer/i-ungdommens-makt]

I VG den 5. september 1980 anmeldte Liv Herstad Røed filmen til terningkast 1; "Nei, Bredo Greve, denne filmen virker som slurv fra ende til annen."
Hun kritiserer både historien, hvor en forfyllet NRK-journalist bestikker seg til svarene han ønsker seg, og det tekniske arbeidet. Og mener filmen gjør kampen mot Alta-utbyggingen en bjørnetjeneste. [https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/]

Per Haddal i Aftenposten skrev; "Filmen roter seg raskt inn i en rekke mer eller mindre uungåelige problemer av formmessig og moralsk art. Og finner aldri ut av dem igjen. (...) Greve - og hans medskyldige Nils Utsi - lager nemlig drabelig farse, og da blir det lite igjen av den "farlige" satire. Den korrupte NRK-reporter, som av "Maktmennesket" får i oppdrag å bestikke en eneste same til å si på fjernsynsskjermen at han er for Alta-utbyggingen, er ikke av de mest presise figurer vi har sett. I det hele er dette såpass barneaktig at vi føler oss pinlig berørt, på filmmakernes vegne."

Thor Ellingsen skrev i Dagbladet; "I sentrum for det oppdiktede forløpet i Alta i fjor står da en korrupt NRK-reporter som mottar instruks om hvordan han skal løse oppdraget sitt i Alta av en golfspillende [[Kraftsosialisme|kraftsosialist]] og høyere byråkrat som stiller reporteren i utsikt opprykk på Marienlyst dersom han gjør sin reportasje på kraftutbyggingens premisser. Dette er en figur som raskt frikopler filmen fra enhver gjenkjennelig virksomhet og gjør den alt annet enn farlig. Overhodet er de fleste spillscenene så beklemmende dårlige og ubehjelpeklig utformet og utført at man nesten ikke tror sine egne sanser".

"Filmen i seg sjøl er jo en politisk film og kampen mot utbyggingen av Altaelva hadde store dimensjoner og kanskje burde jeg ha ventet noen år med å publisere filmen", fortalte Greve til NRK Sápmi i 2009 i forbindelse med at det var 30 år siden filmen kom ut. [https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/]