Redigerer LP (avsnitt)

== Gjengivelse og formater ==
LP-ens lydkvalitet ble sterkt forbedret over tid. Enkelte tilhengere av analog lyd, mener fortsatt at gjengivelsen på LP-plater er å foretrekke fremfor digitalisert lyd.
1970-tallet kom [[Surround-lyd|kvadrofoniske]] plater, plater som altså hadde 4-kanals lyd. Disse ble ikke spesielt utbredt, dels fordi folk manglet det nødvendig utstyr og dels fordi remixene av eldre, populære plater, ikke hadde god nok kvalitet. Kvadrofoni vil derfor huskes av få, og da fortrinnsvis som en gimmick. 

I tillegg til standard, sort [[vinyl]], finnes det spesielle plater med farger og også plater med bilder trykt på papp laminert mellom to lag gjennomsiktig [[PVC]]. Plater i forskjellige former ble også laget. 

Selv om 33 o/min var den alt overveiende hastigheten for LP-plater, (de ble også kalt 33-plater til forskjell fra 78-plater), ble det produsert enkelte plater for feinschmeckere med 45 o/min hastighet, noe som gav en bedre gjengiverelse. De ble gjerne kalt super fidelity-plater. Andre plater, spesielt med opptak fra taler, teater ol. ble laget for avspilling i 16 2/3 o/min, men det er vanskelig å finne platespillere som kan snurre i denne hastigheten.

Sammensetningen av vinylen som ble brukt til platepressing har variert betydelig gjennom årene. Ren, jomfruelig vinyl er det foretrukne, men da oljekrisen var et faktum, ble det vanlig å bruke resirkulert vinyl, hentet fra usolgte, smeltede plater. Denne råvaren hadde mange urenheter og lydkvaliteten ble skadelidende. Selv nye plater kunne ha ulyder på grunn av at de var rester av etiketter og annen forurensning i materialet slik at rillene ikke bare gav musikalske signaler. Man eksperimenterte også med tykkelsen på platene, noe som førte til at de ble enda mer skjøre. Normalvekt var og er 130-140 gram, men det ble gjort forsøk med vekter ned til 90 gram. I dag lages kvalitetsplater i henhold til den japanske standarden med 160, 180, 200 eller 220  gram pr. plate.