Redigerer Løpebiller (avsnitt)

== Noen utvalgte grupper og arter ==
[[Lærløper]], ''[[Carabus coriaceus]]'', er den største arten som finnes i Norge og kan bli opptil 5&nbsp;cm lang. Denne store, tunge og trege billen er ganske vanlig i løvskog og rikere barskog i Sør-Norge. Den er matt svart, og dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur. De voksne billene finner man helst på ettersommeren, og som de fleste medlemmene i denne slekten er de for det meste nattaktive.<ref name="Lindroth-Carabus">Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Carabus Linnaeus.'' Side 50-62</ref>

[[Fiolett jordløper]], ''[[Carabus violaceus]]'', er en stor, svart art som lett kjennes på at sidekantene av brystskjoldet og dekkvingene er metallisk fiolette. Dekkvingene mangler lengdestriper. Vanlig over det meste av landet. Den er noe slankere og raskere enn lærløperen. To andre vanlige arter som ligner er ''[[Carabus glabratus]]'' som ikke har så klar og tydelig fiolett sidestripe, og ''[[Carabus problematicus]]'', som ofte har metallisk sidestripe, men som har et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet.<ref name="Lindroth-Carabus" /><ref>Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Carabus violaceus'' - side 232</ref>

[[Vanlig jordløper]], ''[[Carabus nemoralis]]'', er vanlig i byparker og på dyrket mark. Den ligner [[fiolett jordløper]], men er litt mindre og bredere, og dekkvingene har lett metallglans og lengderekker av punktgroper. Denne arten ser ut til å være et viktig rovdyr som blant annet spiser mange landlevende [[land lungesnegler|snegler]] som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. Det finnes også mange andre, store arter i slekten ''Carabus''.<ref name="Lindroth-Carabus" /><ref>Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Carabus nemoralis'' - side 236</ref>

[[Fil:Calosoma inquisitor 2.jpg|thumb|right|En av [[larverøvere|larverøverne]], ''[[Calosoma inquisitor]]'', iferd med å fortære sitt bytte, en larve. {{Byline|Evkomarov}}]]
[[Fil:Notiophilus palustris01.jpg|thumb|right|''[[Notiophilus palustris]]'' er en særpreget og liten løpebille, legg merke til de store fasettøynene. {{Byline|©entomart}}]]

[[Larverøvere]], [[Calosoma|''Calosoma'' spp.]], er store, metalliske, litt flattrykte arter som klatrer rundt i trærne. De er viktige rovdyr som særlig spiser mange sommerfugl-åmer, og blir regnet som nyttedyr i skog. De to artene som er funnet i Norge er sjeldne og lever bare i sør, men minst én av dem finnes nord til [[Sognefjorden]]. De norske artene forekommer oftest knyttet til [[eik]].<ref name="Lindroth-Calosoma">Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Calosoma Weber.'' Side 44-49</ref><ref>Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Calosoma sycophanta'' - side 321</ref>

''[[Cychrus caraboides]]'' er en middelsstor, mattsvart, nærmest pæreformet løpebille som er spesialisert på snegler. Hodet er sterkt forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen. Vanlig i skog over hele landet.<ref>Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Cychrus Fabricius.'' Side 65-68</ref><ref>Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Cychrus caraboides'' – side 240</ref>

[[Sandjegere]] (slekten ''[[Cicindela]]'') er raskt jagende, oftest dagaktive biller. De løper og flyr meget raskt i solskinn og kan være vanskelige å fange. De er ofte vakkert fargede, den vanligste arten i Norge, [[grønn sandjeger]] (''[[Cicindela campestris]]'') er irrgrønn med hvite flekker på oversiden og metallisk rødfiolett på undersiden. Larvene er også grådige rovdyr, men de sitter stille i en utgravd sjakt og venter på byttedyr, som fanges med de lange kjevene. Hodet til larven passer perfekt til åpningen av sjakten og fungerer som lokk. For å gjøre det vanskelig for fiender å trekke larven ut av hullet, har den et par kroker på ryggen av et av bakkroppsleddene som tjener til forankring. [[Sandjegere|Sandjegerne]] blir av og til regnet som en familie for seg selv, Cicindelidae.<ref>Lindroth, C.H. 1985. Subfamily Cicindelinae. Side 34-39</ref><ref>Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Cicindelidae – sandjegere''  – side 230</ref>

Slekten ''[[Notiophilus]]'' omfatter noen små, glinsende arter som kan kjennes på et meget stort hode med utstående [[fasettøye|fasettøyne]] og dype furer i pannen. De er dagaktive og fanger [[spretthaler]] og andre smådyr. Den vanligste arten er ''[[Notiophilus biguttatus]]''.<ref>Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Notiophilius Duméril.'' Side 75-80</ref><ref>Barsevskis A. 1999. ''Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe.'' Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6</ref>

[[Graveløpere]] (slektene ''[[Clivina]]'' og ''[[Scarites]]'') er avlange, slanke biller med korte bein som er omformet for graving. De lever stort sett underjordisk. ''[[Clivina fossor]]'' er vanlig i Norge.

Slekten ''[[Bembidion]]'' omfatter en mengde små, som oftest metallisk glinsende arter. De kan kjennes på at det ytterste leddet av kjevepalpene (de lengste av munnvedhengene) er sterkt redusert, til en kort tapp. Mange av disse artene er knyttet til elvestrender, andre er vanlige på dyrket mark, men de unngår skog.<ref>Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Bembidion Latreille.'' Side 129-198</ref>

Slektene ''[[Pterostichus]]'' og ''[[Harpalus]]'' omfatter mange, middelsstore arter, som oftest mørkfargede. Den forholdsvis store og helsvarte ''[[Pterostichus niger]]'' er meget vanlig i skog, men finnes også i hager. Den litt mindre ''[[Pterostichus melanarius]]'' er ofte meget tallrik på dyrket mark. I barskog finner man ofte mye av den lett metallglinsende arten ''[[Pterostichus oblongopunctatus]]''. ''[[Harpalus latus]]'' er en ganske bred art, mattsvart med oransje sidekanter, som er vanlig i åpne habitater, blant annet hager.

''[[Aepus marinus]]'' er en ganske liten, spesialisert art som lever på havstrender. Den gjemmer seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø. Denne billen har sterkt reduserte øyne.<ref>Lindroth, C.H. 1985. ''Genus Aepus Samouelle.'' Side 115-116</ref>

Artene i slekten ''[[Amara]]'' utmerker seg ved at de er vegetarianere, og lever av frø. De spiser særlig gressfrø. Disse billene har en bredere kroppsform enn det som er vanlig for løpebiller. Det finnes mange arter som kan være til dels vanskelige å skille.

Slekten ''[[Dromius]]'' omfatter arter som lever på trær. Disse billene er ganske små, slanke og flate og kan presse seg inn i barksprekker. Flere av artene er tallrike i furutrekroner.

[[Bombardérbiller]] av slekten ''[[Brachinus]]'' er ikke funnet i Norge, men én art finnes i nabolandene. Disse billene har et særegent kjemisk forsvar. Blir en bombardérbille truet, skyter den ut varme, etsende kjemikalier med stor presisjon. I bakkroppen har billen kjertler som produserer [[hydrokinon]] og [[hydrogenperoksid]]. Disse kjemikaliene reagerer voldsomt med hverandre om de kommer i kontakt. Om billen vil utløse våpenet, presses kjemikaliene via separate kanaler inn i et tykkvegget reaksjonskammer. Der reagerer de under sterk varme- og gassutvikling (temperaturen når gjerne ca. 80&nbsp;°C), og den etsende væsken sprutes ut gjennom en utførselsgang. Det kan høres et lite smell, derav navnet bombardérbille. Stoffet kan føre til øyeskader om man får det på øynene. Andre løpebiller, blant annet ''Cychrus caraboides'', har lignende, men mindre dramatiske forsvarsmetoder. Bombardérbillene er livlig farget, ofte med rødt hode og brystskjold og metallgrønne dekkvinger.

[[Fiolinbille]]n, ''[[Mormolyce phyllodes]]'', er en tropisk art som lever i [[Sørøst-Asia]]. Denne store, opptil 10&nbsp;cm lange billen har en veldig karakteristisk form. Hodet og brystet er sterkt forlenget, mens dekkvingene er sterkt utvidet til siden, slik at hele dyret minner mye om en [[fiolin]] eller [[gitar]] i formen. Den er ganske flat, og antenner og bein er svært lange. Den lever i trærne der den spiser insektlarver og snegler. Den flate kroppsformen gjør at denne ganske store billen kan gjemme seg under bark.

Artene i underfamilien [[Paussinae]] er knyttet til [[maur]]. Denne gruppen, som ikke finnes i Norge, omfatter omtrent 400 arter av små, brunlige biller som lever i  maurtuer. De skiller seg fra andre løpebiller ved å ha uvanlige, kølleformede antenner, og blir ofte regnet som en egen familie, [[Paussidae]].<ref>[http://www.biodiversityexplorer.org/beetles/carabidae/paussinae/index.htm Subfamily: Paussinae (ants' guest beetles, ants' nest beetles)] {{Wayback|url=http://www.biodiversityexplorer.org/beetles/carabidae/paussinae/index.htm |date=20170613074047 }} Besøkt 2012-2-13</ref>

[[Fil:Carabus nemoralis.jpg|thumb|right|[[Vanlig jordløper]] (''Carabus nemoralis'') er ikke uvanlig i villahager. {{Byline|E. van Herk}}]]
[[Fil:Biegacz fioletowy Carabus violaceus 1.jpg|thumb|right|[[Fiolett jordløper]] (''Carabus violaceus''). {{Byline|Monika Betley}}]]