Redigerer Lån (avsnitt)

== Nærmere karakterisering av pengelån ==

En ''pengefordring'', f.eks. en [[obligasjon]], er typisk gitt ved:

* Sin pålydende, også kalt ''hovedstolen''.
* En regel for tilbakebetaling av hovedstolen, kalt ''avdragsprofilen'' eller ''amortisasjonsforløpet''.
* En regel for ''rentebetaling''.
* En regel for ''rentefastsettelsen''.

Et lån sies å være i ''pari'' dersom beløpet som ble utvekslet ved lånets stiftelse er lik pålydende. Dersom låntager ved stiftelsen mottar et mindre (alternativt større) beløp enn pålydende, sies lånet å være stiftet ved ''underkurs'' (alternativt ''overkurs'').

Perioden mellom tidspunktet for lånets stiftelse og tidspunktet for den siste betalingen (utløpstidspunktet), kalles for lånets ''løpetid''. Tidspunkter for betalinger på lånet kalles ''terminer'', og som regel er det 1, 2, 4 eller 12 likt fordelte terminer på ett år (alternativt anvendes begrepet ''termin'' for perioden mellom to terminstidspunkter).

Betalinger på et lån deles normalt opp i ''renter'' og ''[[avdrag]]'', hvor summen av avdragene over lånets løpetid normalt er lik hovedstolen. ''Restgjelden'' på et gitt tidspunkt er hovedstolen fratrukket alle tidligere betalte avdrag. Et lån som kun har ett avdrag, altså på utløpstidspunktet, kalles for et ''stående lån''. Et lån som har like avdrag hver termin, kalles for et ''[[serielån]]''.

Rentebetalingen på et terminstidspunkt beregnes vanligvis på bakgrunn av en tidligere fastsatt ''rentesats'', på obligasjoner kalt for ''kupongrenten'', delt på antall terminer per år og ganget med restgjelden før avdraget i samme termin. Lån med konstant rentesats under lånets løpetid kalles for ''fastrentelån''. Alternativt kan man velge flytende rente, som er tilfelle ved ''flytende lån''.

Et lån hvor summen av avdrag og rentebetaling er det samme på hvert terminstidspunkt, kalles for et ''[[annuitetslån]]''.

Et lån uten et bestemt utløpstidspunkt, hvorpå det derfor bare betales rente, kalles for et ''uamortisabelt lån'' eller en ''perpetuitet''.

=== Sikkerhet ===

Ved pengelån kreves det ofte at låntager stiller som sikkerhet for lånet. En slik sikkerhet kan være

* [[Pant (sikkerhet)|Pantsetting]], enten i form av
** [[Håndpant]], hvor debitor fysisk avgir det pantsatte, som f.eks. ved å gi kreditor verdipapirer som sikkerhet.
** [[Underpant]], hvor kreditor mottar et [[Tinglysing|tinglyst]] pantebrev i [[aktiva]] tilhørende debitor (fast eiendom, løsøre, bil eller lignende). [[Salgspant]] er en form for underpant. Ved lån til kjøp av bil kan långiver ta pant i kjøretøyet ofte med forutsetning at kjøretøyet ikke skal være for gammelt den dagen lånet er nedbetalt.{{tr}}
* [[Kausjon (privatrett)|Kausjon]], hvor en eller flere kausjonister påtar seg å innfri lånet, så lenge debitor er ute av stand til å gjøre det.
* [[Bankgaranti]], hvor en bank (mot betaling) garanterer tilbakebetalingen.
* [[Forsikring]], som kan tegnes mot manglende betaling i tilfelle av manglende betaling fra en debitor pga. dødsfall eller invaliditet.

=== Kredittrisiko ===

Et lån hvor avtalt betaling ikke blir gjennomført, kaller man for et ''misligholdt lån'', og låntager er i en slik situasjon i ''[[restanse]]. Dersom restansen har vart lengre enn en gitt periode, kan långiver si opp lånet og kreve umiddelbar innfrielse. Når det er stilt sikkerhet for lånet, vil kreditor kunne forsøke å realisere denne. Samtidig vil låntager normalt måtte betale en høyere rente, kalt ''[[morarente]]'', og et gebyr. Risikoen for misligholdelse og for tap for långiver som følge av dette, kalles ''kredittrisiko''.

Låntagere i større låneavtaler, herunder internasjonale obligasjonslån, vil ofte ha blitt vurdert av et [[kredittvurderingsbyrå]], som utarbeider en bedømmelse av [[kredittverdighet]]en og tildeler en [[Obligasjoners kredittvurdering|kode]] som uttrykker denne.