Redigerer Kyndelsmesse (avsnitt)

== Feiring i Norge ==
I Norge var kyndelsmesse, eller «kyndelsmess» som den gjerne ble kalt, en viktig festdag. Mange steder på [[Vestlandet]] og i [[Nord-Norge]] var det vanlig å se på kyndelsmesse som den siste juledagen. Man spiste gjerne julemat og hadde flotte feiringer i kirkene.<ref name="Sivertsen" /> Etter at dagen opphørte å være helligdag i 1771, ble den mange steder videreført som en «[[prikkedag]]», en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri, og minst mulig gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>

Det var ikke vanlig å ta med seg velsignede vokslys hjem fra kirken, men å støpe egne [[talglys]] til denne dagen. Dagen er avmerket med et syvarmet [[kandelaber]] på [[primstav]]en.<ref name="Sivertsen" />

I folketradisjonen var det vanlig å se på barns atferd denne dagen og lese varsler ut fra denne. Kyndelsmesse ble ofte regnet som midtvinters, og den som hadde brukt opp mer enn halvparten av korn, fôr og annet som var lagret for vinteren, kunne være ille ute.<ref name="Sivertsen" />