Redigerer Kyiv (avsnitt)

== Historie ==
Byen ble antakelig grunnlagt allerede på [[5. århundre|400-tallet]],<ref name=":2" /> da som en utpost i [[khazarene|Khazarriket]]. Dateringen til 400-tallet er omdiskutert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Sentrum - periferi: sentra og sentrumsdannelser gjennom førhistorisk og historisk tid : Den 18. nordiske arkeologkongress, Trondheim 28.8.4.9.1989 | isbn = 8271264680 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121604061 | side = }}</ref> Den ble sentrum i den [[østslavere|østslaviske]] sivilisasjonen og ble hovedstad i [[Kyivriket]] fra det niende århundre. Kyiv vokste frem rundet år 800<ref name="Clozier" /> og blir regnet som opphavet til russisk kultur i middelalderen og Kyiv oppfattes som «alle russiske byers mor». Fra Kyiv ble [[Det kyrilliske alfabetet|det kyriliske alfabetet]] og den ortodokse tro (med opphav i [[Bysants]]) spredt i de slaviske områdene. Domkirken i Kyiv ble reist i 1037. Kyiv og Dnipros midtre del var på den tiden tyngdepunkt i østslavisk bosetning. Kyiv var i stor grad omgitt av skog, mens steppene lenger sør var dominert av tatariske (tyrkiske) nomader. Angrep fra mongolene og indre splittelse førte til at Kyiv mistet den sentrale stillingen til fordel for [[Moskva]].<ref name=":1" /><ref name="Hedenskog" /><ref name="detbeste" /><ref name="Aschehoug1951" /> Statene Russland, Ukraina og Belarus har alle et historiske utgangspunkt i Kyiv-riket. Russiske historikere på bakgrunn av dette hevdet at Moskva-riket (Russlands forløper) er Kyiv-rikets rettmessige arvtaker. I Ukraina legges det i stedet vekt på geografisk kontinuitet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt-Hansen, Anne | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina | isbn = 8246404571 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = FFI | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204132 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1757-2008-01-12|tittel=Det russiske imperium|besøksdato=2022-02-23|forfattere=Iver B Neumann|dato=22. juli 2008|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2008-01-12}}</ref>

Fra 1326 hadde [[metropolitt]]en av Kyiv fast sete i Moskva og i 1458 ble metropolittembetet delt mellom Moskva og Polen/Litauen. Metropolitten i [[Polen-Litauen]] fikk tittelen metropolitt av Kyiv, Galicja og hele Rus' med sete i Navahrudak (nå i [[Hrodna voblasts]] i Belarus). I 1589 fikk metropolitten i Moskva tittel som [[patriark]] og med det frigjorde Moskva seg fra moderkirken i [[Konstantinopel]].<ref name="Tymczuk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-02-21|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

I byens storhetstid var den en av de største i Europa og hadde over {{formatnum:100000}} innbyggere.{{tr}} Gullalderen tok en definitiv slutt da byen ble ødelagt under [[mongolenes invasjon av Russland]].

På 1300-tallet ble fyrstedømmene ved Dnipro (Kyiv og [[Tsjernigov]]) og [[Volhynia]] under litauisk styre, mens Lviv og Galicja kom under polsk styre.<ref name="Rekkedal">{{ Kilde bok | forfatter = Rekkedal, Nils Marius  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ukraina: i klemme mellom Russland og Vesten | isbn = 8246400452 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = Forsvarets forskningsinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062808132 | side = }}</ref> I 1321 ble byen erobret av [[Gediminas av Litauen]] og ble lagt under [[Storhertugdømmet Litauen]]. Fra 1569 lå den under [[Det polsk-litauiske samvelde]] før byen kom under russisk styre i 1686. [[Peter den store]] drev en målrettet russifisering av området.<ref name="urn.nb.no"/>

Kyiv ble etter hvert en av de viktigste byene i [[Det russiske imperiet]]. Etter [[første verdenskrig]] og [[oktoberrevolusjonen]] i 1917 ble byen et stridstema i forbindelse med oppløsningen av det russiske imperiet og var krigsskueplass både i [[den russiske borgerkrigen]] og under [[den polsk-sovjetiske krig]]. Bolsjevikene inntok Kyiv for andre gang etter Tysklands kapitulasjon. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble proklamert 14. januar 1919. Under den polsk-sovjetiske krig våren og sommeren 1920 ble det forsøkt etablert en ukrainsk stat i forbund med Polen. Ved [[freden i Riga]] i 1921 stilte ukrainere i felles delegasjon med russerne ble de vestligste delene en del av det nye Polen.<ref name="Rekkedal" /> I 1921 ble byen med i den [[ukrainske SSR]] og [[Sovjetunionen]], fra 1934 som hovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken.

I 1934 ble landets administrasjon flyttet fra [[Kharkiv]] til Kyiv. Kharkiv er sentrum for en betydelig etnisk russisk befolkning. Kharkiv var under revolusjonen bolsjevikenes viktigste base i Ukraina og ble etter revolusjonen hovedstad.<ref name="detbeste" />

Byen fikk store skader under [[andre verdenskrig]].<ref name=":0" />