Redigerer Kvarven fort (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Norge ønsket nøytralitet også i [[andre verdenskrig]], men ble invadert av tyske tropper i ''[[Operasjon Weserübung]]'' den [[9. april]] [[1940]]. Bergensdelen av operasjonen ble frontet av de tyske [[krysser]]ne [[«Königsberg» (1927)|«Königsberg»]] og [[«Köln» (1928)|«Köln»]], og bestod av rundt 1.900 [[soldat]]er. Kvarven fort var bemannet med 33 [[offiser]]er og 279 [[korporal]]er og [[menig]]e. Fortet skjøt mot skipene da de gikk inn mot Bergen kl. 3:58 om natten.<ref name="NS3"/> 

Bergen var bevoktet av seks fort som i april 1940 var bemannet med bare 2/3 av full styrke. Soldatene hadde ikke vært på øvelser siden [[førstegangstjeneste]]n som den gang varte bare 48 dager. [[Torpedobatteri]]et på Kvarven var ikke kampklart, noe som ville tatt tolv timer å forberede. Utstyret var dårlig, telefonsambandet foreldet. Kvarven var også tilknyttet det sivile [[strømnett]]et, og mørkleggingen av Bergen fra 8. april fikk dermed katastrofale følger for fortet. Natt til 9. april fikk fortet like etter midnatt melding om kamper i [[ytre Oslofjord]]. Kl 1 om natten meldte vaktskipet «Manger» at ukjente krigsskip nærmet seg Bergen med «Köln» i front. «Manger» fikk ikke kontakt med inntrengeren, og sendte da opp røde [[varsellys]] og varslet at fem store og to små tyske skip kom innover. «Tyr» gikk i gang med å legge ut miner. Ingen av disse tyske skipene gikk på dem, men det følgende døgnet sprengte de tre tyske [[forsyningsskip]].<ref>[[Aage Georg Sivertsen]]: ''9. april 1940'' (s. 118-19), Kagge forlag 2015, ISBN 978-82-489-1598-0</ref> 

Kl 1:45 ble strømmen tatt i Bergen på ordre av admiral [[Carsten Tank-Nielsen]]. Dermed virket ikke Kvarven forts [[lyskaster]]e eller [[heis]]ene i prosjektilmagasinet. Nødlys ble tent ved hjelp av et reserveaggregat. Men torpedobatteriet trengte tolv timer for å komme i stand, for batterisjefen var satt i tjeneste på «Snøgg» som i februar 1940 hadde ledsaget [[«Altmark»]] sørover, og [[gyroskop]]ene lå lagret på [[Marineholmen]]. Kvarven hadde dermed bare kanoner til å stanse inntrengerne med, og et hurtiggående skip passerte Kvarvens skytefelt på 7-8 minutter.<ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig'' (s. 23), J.W. Eide forlag 1978, ISBN 82-514-0132-1</ref> 

Lerøy fort skjøt varselskudd mot «Köln», men skipet fortsatte uten å åpne ild. Like før kl 4 ble inntrengerne synlige fra Kvarven fort, der alle kanoner var ladet med skarp ammunisjon. «Bremse» ble skutt i brann. Kl 4:43 kom «Königsberg» innenfor rekkevidde, og det tredje skuddet fra Kvarven traff. Deretter ble skipets damprør truffet, og fartøyet mistet fart. På Kvarven fort ble en av kanonene helt ødelagt av tysk beskytning.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 119)</ref> 

Mest fryktet tyskerne torpedobatteriet på Kvarven. Det bestod av tre 45 cm utskytningsrør i betongbunkere ved vannlinjen; men det var ubemannet, og tyskerne kunne snart landsette styrker for å innta batteriet. De fleste ble landsatt i Gravdalsviken, der de befant seg i dødvinkelen der fortets kanoner ikke kunne nå dem. Rundt 160 tyskere gikk i land i Hestviken ved Gravdal. De var godt bevæpnet, men Kvarvens kommandant, oberst Gunnar Willoch,<Ref>[https://soldater.no/avdeling/179 «Gunnar Willoch», ''Soldatregisteret]</ref> håpet på hjelp fra [[Ulven leir]] som kunne angripe tyskerne bakfra. Et kompani fra Ulven hadde nesten nådd frem da de ble møtt av tyskere og overga seg. Kvarven fort var dermed overlatt til seg selv, og tyskerne kom både østfra og vestfra. De først ankomne kikket allerede inn døren til oberst Willochs kontor mens han snakket i telefon med sjefen for [[Hermann Tittel|general Tittels]] stab, som sa at viktige punkter i Bergen var inntatt og videre motstand hensiktsløs. Tyske fly av typen [[Ju 88]] angrep Kvarven fort i flere runder mot slutten av kampene der, men gjorde liten skade. Kl 6:20 beordret Willoch stans i ildgivningen, men undertegnet ingen kapitulasjonsavtale.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 27-29)</ref> I 7-tiden opphørte all ildgivning rundt Bergen.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 119)</ref> 

Da Kvarven fort overga seg, ble ni offiserer og 134 soldater med tolv [[maskingevær]]er tatt til fange. En mann var lettere såret, men i kompaniets offisielle rapport het det om trefningen at det var 38 falne, 43 sårede og 71 savnede.<ref>Bjørn Bjørnsen: ''Det utrolige døgnet'' (s. 133-34), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9</ref>

Kommandørkaptein Ivar Evensen forsinket ildgivningen fra Kvarven fort fordi de tyske krigsskipene hadde to [[lastebåt]]er foran seg.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 197-98)</ref>  Dette var i virkeligheten to tyske [[fiskefartøy]]er som tjente som sperrebrytere ved å fremstille seg som [[Estland|estniske]] og dermed nøytrale.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 26)</ref> [[Den militære undersøkelseskommisjon av 1946]] påpekte at kostbare minutter gikk tapt fordi Evensen avventet admiral Tank-Nielsens tillatelse til å åpne ild, selv om admiralen alt hadde gitt ordre om dette. Dermed nølte også [[Bergenhus festning]] med å åpne ild. Ett av kommisjonens medlemmer, [[høyesterett]]sadvokat Ivar Follestad, mente at kommandørkapteinen burde stilles for retten, men flertallet var imot.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''9. april 1940'' (s. 197-98)</ref> 

Fra Kvarven fort hadde oberst Willoch ringt til admiral Tank-Nielsen: «''Kan vi skyte for å treffe?''» Svaret var ja. Først kom «Köln», men det første skuddet fra Kvarven gikk foran [[baug]]en, det andre over. «''Stop firing, good friends''», signaliserte skipet. Så kom «Bremse» og ble skutt i brann. «Karl Peter» ble også truffet og skiftet kurs. «Königsberg» ble liggende ute på [[byfjorden (Bergen)|byfjorden]] for å landsette tropper. Kvarven fort fikk inn flere treffere. En granat traff midtskips og drepte mange, og det var så vidt skipet klarte å ta seg til kai i Bergen. Tyske [[torpedobåt]]er pilte inn mot Dokkeskjærskaien.<ref>Bjørn Bjørnsen: ''Det utrolige døgnet'' (s. 78)</ref> «Karl Peter» brakte med seg 40 [[dyptvannsbombe|dypvannsbomber]] som natt til 8. mai 1940 forårsaket den voldsomme eksplosjonen på Marineholmen.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 63)</ref>

Batteriet har aldri avfyrt en [[torpedo]] i krigstid. I 1905 var Norge mye bedre forberedt enn i 1940. 9. april var torpedobatteriet ute av drift, enda det var bygget nettopp med tanke på en slik situasjon.<ref>Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», ''[[Bergens Tidende]]'' 26. september 2005</ref> 

Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde det til del av ''Festung Bergen'' som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.<ref name="TKN"/>