Redigerer Kruckow-ætten (avsnitt)

== Hans Kruckow (1) ==
[[Fil:1450-08-24-Hans-Kruckow.JPG|thumb|Seglmerket til ridderen Hans Kruckow 29. august 1450 med i skjoldet en [[oppvoksende]] [[enhjørning]] fra delingen, og som [[hjelmtegn]] en sirkel eller et håndspeil, med flere små stjerner langs omkretsen. <br />Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.<br />Foto: Arne Kvitrud i 1996]]

[[Hans Kruckow]] var [[ridder]] og medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455.<ref name="Kvitrud 98">Kvitrud, 1998</ref> Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn.

Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet [[Kristoffer av Bayern]] som Norges nye konge.<ref>[[Edvard Edvardsen]]s «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127</ref> I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til [[Hanseatene]] i Bergen.<ref>Edvard Edvardsens «Bergensbeskrivelse» fra 1694, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127 og DN XVI nr 161</ref> Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. 

[[4. desember]] [[1444]] omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd.<ref>Diplomatarium Norvegicum (DN) bind VIII nr 324</ref> Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.

I 1444 bruker han tittelen [[væpner]]<ref>DN I nr 790</ref> og i et 1445<ref>DN VII nr 427</ref> er han omtalt som [[knape]], som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450.<ref>Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s 400</ref> Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] og den svenske [[Karl Knutsson]]. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson. 

8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i [[Munkeliv kloster]].<ref>DN VIII nr 349</ref> Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I [[1455]] ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.