Redigerer Kristningen av Norge (avsnitt)

== Kirker ==
Før kirker ble bygget må det ha vært kristne i et visst omfang der kirken ble bygget.
De første kirkene ble bygget i tre. Etterhvert ble det også bygget kirker i stein. Siden det var dyrere å bygge steinkirker enn trekirker, ble de fleste steinkirkene bygd i byene eller i de rikeste jordbruksbygdene, mens det ellers i landet var flest trekirker. De første kirkene ble oppført i [[romansk stil]], senere i [[gotisk stil]]. I løpet av [[middelalderen]] ble det oppført rundt 300 steinkirker og {{formatnum:1200}} trekirker i Norge.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ragnhild Marthine Bø, [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/religion-og-verdensbilder/0933_de-forste-kirkene-i-norge-.html «De første kirkene i Norge»]. Hentet 7. des. 2017.</ref>

Ved arkeologiske undersøkelser på [[Veøy]] i [[Romsdalen]] har arkeologen [[Brit Solli]] påvist to kirkegårder fra sen [[vikingtid]]. Den eldste ser ut til å ha vært anlagt en gang i første halvdel av 900-årene, den andre nærmere år 1000. Det har trolig vært en samtidig kirke eller kapell på stedet.<ref name="Solberg 2000, side 312ff"/> Sæbjørg Walaker Nordeide mente det kunne ha vært et klostersamfunn med folk fra De britiske øyer på Veøy.<ref>Nordeide, 2011, side 153f.</ref>

I [[Kvinesdal]] i Vest-Agder dokumenterte en arkeologisk undersøkelse i 2000 at en kirke var blitt bygget på det stedet der den nåværende sognekirken i dalen står, så tidlig som omkring 980–1020. Det som tolkes som en kristen gravplass på stedet, ser ut til å ha vært tatt i bruk allerede tidlig i 900-årene.

Under koret av [[Stavanger domkirke]] ble det i 1967 avdekket et ca. 80&nbsp;cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56&nbsp;% sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.<ref>Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.</ref> Senere har [[Paula Utigard Sandvik]]<ref>Sandvik, 2006.</ref> gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i [[krypt]]en i 1867<ref>Avisa Stavangeren 17.4.1867.</ref> ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i [[vikingtid]] og tidligere.

Utgravningen ved [[Clemenskirken i Oslo]] i 1970–1971 viste gamle graver. Kirkegårdsområdet ble ifølge [[C14]]-dateringene fra 1972, tidfestet til 980–1030. Nå mener en at skjelettmaterialet er yngre og i hovedsak kan dateres til første halvdel av 1000-tallet. I de øverste lagene var skjelettene orientert som den senere stenkirken. I de underste lagene var gravene lagt med 30° avvik, men parallelt med den nordre kirkegårdsmuren. Mellom de to eldste fasene var det oppfylling av sand.<ref>{{kilde www |url=http://www.stavkirke.org/stolpekirker/clemens.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100329032116/http://www.stavkirke.org/stolpekirker/clemens.html |arkivdato=2010-03-29 }} og Guhnfeldt, 2007.</ref>

C-14-dateringer fra [[Urnes stavkirke]] er gjort av tre prøver tatt i 1974.<ref>STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL og FRED SKOGSETH: TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VIII, RADIOCARBON, VOL. 20, No. 1, 1978, side 105–133.</ref> Prøvene ga alderen til år 995 pluss minus 75 år, år 850 pluss minus 150 år og år 965 pluss minus 75 år. Disse prøvene tilsier en stor sannsynlighet for at minst en av prøvene er eldre enn år 1000. Det er ikke opplyst hvor i kirken prøvene er tatt fra.

[[Clemenskirken i Trondheim]], heter det seg at den ble bygd på initiativ av [[Olav den hellige]] i 1016. Etter hans død i 1030, ble hans [[helgenskrin]] satt ned i denne kirken, og her ble også sønnen [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] gravlagt.

[[Heimskringla]] forteller at [[Olav Tryggvason]] lot bygge en kirke på [[Moster (øy)|Moster]] på [[Bømlo]] omking 995. I tillegg holdt Olav den hellige et ting på Moster rundt 1020, der kristenretten i Norge ble innført. Vi har ingen arkeologisk funn som støtter opp under dette.

Den eldste [[Peterskirken]] i Tønsberg kan være reist alt før år 1000. Dagens kirke ble bygd i stein tidlig på 1100-tallet. Det er dokumentert graver som er ødelagt av fundamenteringen for steinkirken, og som derfor må være eldre enn denne. Dateringer av gravene gjør det rimelig å anslå at en eldre gravplass var i bruk på 1000-tallet. Trolig har det stått en eldre trekirke her.<ref>{{kilde www|url=http://www.kirken.no/tunsberg/doc/Om%20bisped%C3%B8mmet/Middelalderkirker.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010221321/http://www.kirken.no/tunsberg/doc/Om%20bisped%C3%B8mmet/Middelalderkirker.pdf |arkivdato=2007-10-10 }}.</ref>

I [[Sarpsborg]] er det ved Nikolaikirken funnet kristne graver som er fra en gang i perioden 890–1015, som tyder på en trekirke på samme sted som den senere steinkirken.<ref>Johannessen Live og Jan-Erik G. Eriksson: Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger, Riksantikvaren, Oslo, 2015, side 44.</ref>

Det er også gjort flere undersøkelser der en har studert etablering av kirkesteder i en større landskapsmessig kontekst. Man har sett på hvor de tidligste kirkene er bygget i forhold til gårder, førkristne graver og på hvilke steder de er plasserte i landskapet. Noen kirker kan betegnes som gårdskirker, de er plassert i tilknytning til en spesiell gård, mens andre har en mer sentral plassering i et bygdelag.<ref>Brattekværne, 2006.</ref><ref>Birkenes, 2004.</ref><ref>Skeiseid, 2007.</ref>