Redigerer Kristin Lavransdatter (avsnitt)

=== ''Kransen'' ===
Den første boken i trilogien har tittelen ''Kransen''. Den handler om Kristins barndom og ungdom, som preges av hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. De bor på gården Jørundgård i Sel i Gudbrandsdalen. Femten år gammel blir Kristin lovet bort til Simon Darre fra nabogården Formo, en ung mann valgt av Kristins foreldre. Undset vender tilbake til motivet med «den krenkede ungjente» også i dette verket;<ref>Astrid M. Sæthers etterord i ''Kransen''  (s. 280)</ref> i ''[[Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis|Viga-Ljot og Vigdis]]'' blir Vigdis [[voldtekt|voldtatt]]; i ''[[Jenny (roman)|Jenny]]'' skjer det samme med hovedpersonen; i ''[[Olav Audunssøn i Hestviken]]'' blir Ingunn lokket mens Olav er borte; og Kristin blir antastet av presten Bentein, men kjemper seg løs og klarer å flykte. Det blir likevel folkesnakk, og Kristin sendes til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] i påvente av å bli gift. I Oslo møter hun den tolv år eldre Erlend, som redder henne fra å bli overfalt av røvere. Han er søstersønn av fru Åshild, som pleiet Kristins lillesøster Ulvhild frem til pikens død. Fru Åshild fortalte Kristin om sin søstersønn da. Nå har Kristin faktisk møtt mannen som sin redningsmann, og hun og Erlend blir forelsket.

Om Erlend er vakker og sjarmerende, har han dårlig rykte på seg, for han har to barn med en gift kvinne som forlot sin mann for å bli Erlends [[frille]]. Men forelskelsen har fått makt over Kristin, som ikke klarer å stå imot. Hun innleder et lidenskapelig forhold til Erlend, og er bestemt på å holde fast på han i strid med foreldrenes ønske og det hun oppfatter som Guds bud. Kristin havner dermed i konflikt med sine foreldre; Lavrans og Ragnfrid har på sin side ulikt syn på saken – den ripper opp i problemer i deres eget forhold, noe som har forårsaket et vedvarende tungsinn hos Ragnfrid. Simon Darre lar sin forlovede gå, og gifter seg senere med Kristins yngre søster Ramborg, som legger Kristin for hat fordi hun merker at Simon fortsatt går og tenker på Kristin.

Kristin står på sitt og overvinner foreldrenes motvilje. Boken avsluttes etter bryllupet mellom Kristin og Erlend, med en oppklarende samtale mellom Kristins foreldre.

Selv bekjente Undset at hennes yndling var Simon Darre,<ref>Astrid M. Sæthers etterord i ''Kransen''  (s. 287-90)</ref> som også har fått [[Simon Darres vei (Oslo)|Simon Darres vei]] i Oslo oppkalt etter seg. Det gjorde stort inntrykk på henne da hun, etter at boken var utgitt, mottok fem 5 kilo hjemmekjernet [[smør]] fra en dame som var Simon Darres etterkommer. [[Katti Anker Møller]] fortalte også at Undset følte seg svært beæret da den tidligere [[hushjelp]]en hennes, Asta Westbye, skrev til henne at ingen bonde som leste boken, ville ane at hun ikke var oppvokst på gård og fortrolig med alt gårdsstellet.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/minvennsigridundset/teksten] [[Katti Anker Møller]]: «Min venn Sigrid Undset», ''bokselskap.no''</ref>