Redigerer Kristian Lofthus (avsnitt)

== Offentlig virksomhet ==
8. juni 1786 møtte Lofthus opp på [[Amalienborg slott]] i [[København]] og bad om audiens hos kongen. Han hadde dratt til hovedstaden på eget initiativ og uten noe mandat fra en større gruppe. Han fikk snakke med [[arveprins Frederik]] og la fram en klage på to [[fogd]]er som han mente hadde lagt på skattene uten kongelig godkjenning. Han klagde også på borgerne i Arendal, som han mente gav bøndene dyre og unyttige varer i betaling der de burde ha gitt penger, og byttet så disse varene mot korn til bøndene for mye lavere pris. I tillegg sa han de forsøkte å ta jorden fra bøndene.

Denne måten å klage på var mot loven, da klagen egentlig skulle ha gått via [[stiftsamtmann]]en. Fredrik ville heller ikke hjelpe før Lofthus kunne vise at han ikke representerte kun seg selv, men stod som en representant for en større gruppe fra allmuen.

Lofthus dro derfor rett tilbake til Nedenes og begynte å samle underskrifter. Han red rundt i bygdene og snakket med folk, slik at han 13. juli kunne overlevere tre klagebrev med en rekke underskrifter til arveprins Fredrik.

Sannsynligvis var ikke Fredrik fornøyd med mengden underskrifter, for Lofthus dro tilbake til Norge og fortsatte innsamlingen sin. I august red han rundt i [[Agder]] og [[Telemark]] og samlet underskrifter. 8. august sendte han to brev til kongen med henholdsvis 143 og 329 underskrifter fra mennesker i 12 kirkesogn. Brevene hevdet at landet var ødelagt av «utålelig undertrykkelse» og krevde en granskingskommisjon som skulle undersøke [[sorenskriver]]e og fogders embedsutøvelse. Lofthus fikk stor støtte da han red rundt. Folk følte at han talte deres sak, og de gav ham en slags «høvdingstatus».<ref>Alnæs, 1997. Side 505-507</ref>

Lofthus' økende status blant allmuen bekymret embedsmennene, og stiftsamtmann [[Frederik Georg Adeler|Frederik Adeler]] gav beskjed til fogd Dahl at han sammen med væpnede menn skulle arrestere Lofthus. I slutten av september dro derfor Dahl sammen med legdsoldater og leiesoldater til Vestre Moland. Bøndene der hadde fått nyss om hva som var i gjære, og satte ut vakter rundt Lofthus. Til tross for vaktpostene kom fogden og hans menn seg usett til gården og omringet den mens Lofthus lå og sov. Han ble vekket, og snek seg ut et vindu og rømte.<ref>Alnæs, 1997. Side 507</ref>

Lofthus red til [[Nissedal]] der han fikk med seg folk. Sammen red de videre gjennom [[Åmli]], [[Froland]] og [[Øystad]]. Alle steder holdt Lofthus taler og fikk med seg flere folk. På veien mot Lillesand befridde de også noen fanger fra [[Setesdalen]] som fogden hadde arrestert. Lofthus og bøndene, som nå var flere hundre mann, red mot Lillesand der det skulle holdes [[ting]] og Frederik Adeler selv ville være tilstede. Tanken var at de ville løfte fram saken sin på tinget.

Adeler tok ingen sjanser, og hadde gitt general Frederik Dietrichson ordre om å samle soldater på tinget og arrestere Lofthus om han møtte fram. Da bøndene kom til Lillesand klarte ikke generalen å gripe Lofthus. Soldatene var utkommanderte bønder som han ikke stolte på at ville skyte mot andre bønder, og han turte derfor ikke gjøre noe. Bøndene ønsket heller ikke uro. De ville i utgangspunktet ikke bryte loven, men ville at Lofthus og to andre skulle få reise til Danmark for å legge fram deres sak for kongen, slik at loven skulle bli fulgt, noe de mente ikke skjedde på grunn av områdets embedsmenn.

Bøndene valgte to talsmenn som snakket med Adeler. Lofthus var ikke en av disse to, da man ville vise at dette var en sak man stod sammen om. Talsmennene krevde svar på hvorfor skatter og andre pålegg hadde øket, hvorfor skiftebrev og lignende var så dyrt og hvorfor de ble pålagt ekstra toll. De krevde også at Lofthus skulle få pass så han kunne dra til kongen og legge fram saken.

Stiftsamtmannen gav Lofthus pass, men han sendte i hemmelighet brev til kongen der han fortalte om det som hadde skjedd og omtalte det som det «sædeles farlige oppløp», før han bad om tillatelse til å arrestere Lofthus. Han bad også om at alle som hadde støttet Lofthus skulle bli lyst fredløs og om lov til å leie inn soldater, da han ikke stolte på de utskrevne soldatene i denne saken.

Brevet skremte myndighetene i København. Adeler fikk ordre om å arrestere Lofthus, og stiftsamtmannen fikk tillatelse til å leie inn soldater. Det ble også nedsatt en kommisjon for å undersøke hendelsene. Kommisjonen bestod av to mann, og de to som ble utpekt var to av embedsmennene som hadde kjempet hardest mot Lofthus.

Lofthus dro sammen med noen andre mot København, men da de hadde kommet til [[Helsingborg]] fikk de vite hva som hadde blitt bestemt og dro tilbake til Lofthus. 17. november var de tilbake og satte igang med planlegging av nye aksjoner. 20. november stormet general Dietrichson gården med 28 leiesoldater. Også denne gangen unnslapp Lofthus, da speidere hadde varslet ham om aksjonen fire timer i forveien.

Lofthus gjennomførte nå en ny runde i bygdene, denne gang så langt som til Kviteseid i Telemark, <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Mellom Brødre 1780-1830|etternavn=Dyrvik|fornavn=Ståle|utgiver=Aschehoug|år=1996|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=62,63|kapittel=Protest og vekkelse}}</ref> for å samle folk for å «true øvrigheten til å gjøre rett her i landet, slik at bonden kunne skje rett etter Guds og Kongens lov». 3. desember er han igjen tilbake på Lofthus, nå sammen med en bondehær på 700 mann. Han hadde nå mistet mye av den tidlige karismaen, og flere av de som var sammen med ham mente at han oppførte seg underlig.

Ved denne anledning blir Lofthus beskrevet: "Liden av Statur (kroppsbygning) men meget dispos (kraftig), iklædt en blaae Valderskofte, Paryk paa Hovedet, Støvler paa Benene og en Hirschfænger (stor jaktkniv) i Haanden."<ref name=":0" />

Dietrichson ville angripe bondehæren, men fikk ikke lov til dette av sine overordnede. I stedet ble det nedsatt en ny undersøkelseskommisjon som bestod av andre menn, og Lofthus ble lovet to måneders amnesti for å dra til København og legge fram saken sin der.

Lofthus dro aldri til København. 15. mars 1787 var han i Lillesand, og ble arrestert i et bakhold av kaptein C.J. Hammer, lensmann Aanon Salvesen og tre leiekarer. Deretter ble han raskt ført til [[Akershus festning]] der han tilbrakte resten av livet.<ref>Alnæs, 1997. Side 508-511</ref>

=== Kommisjonens konklusjon ===
Den andre undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt gav bøndene rett i mye av det de anklaget embedsmennene og borgerne for. Kommisjonen mente at handelsmonopolet borgerne hadde skapte nød og gjorde livet vanskelig for bøndene. Videre ble to av [[sorenskriver]]ne avskjediget for å ha tatt imot ulovlige betalinger. Stiftsamtmann Frederik Adeler mistet også sin stilling, blant annet for å bruke embedsgoder også privat.

Kommisjonen slo også fast at Lofthus måtte «ryddes av veien» på grunn av sin popularitet blant folk og antagelsen om at folk ikke kunne skille mellom «forbryteren mot landets lover» og «forfremmeren av deres vel».<ref>Alnæs, 1997. Side 1997</ref>