Redigerer Kristendom (avsnitt)

===Monoteisme og treenighetslære===
[[Fil:3enighed.svg|left|thumb|Treenighetsskjoldet som illustrerer den tradisjonelle kristne gudsforståelse.]]
Kristendommen er '''[[monoteisme|monoteistisk]]'''; det vil si at den bekjenner at det finnes bare én gud. Denne gud er himmelens og jordens skaper, [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]], [[Isak]]s og [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] Gud som beskrevet i [[Det gamle testamentet]], og den Gud som i de siste tider åpenbarte seg i sin sønn [[Jesus Kristus]] og gjennom [[Den hellige ånd]], som beskrevet i [[Det nye testamentet]].

Alle store kirkesamfunn definerer Guds vesen og person ut fra '''[[Den hellige treenighet|treenighetslæren]]''', slik den er formulert i [[den nikenske trosbekjennelse]]. Ifølge denne forstås Guds vesen som ett og udelelig, men at han eksisterer i tre personer, [[Gud Fader|Far]], [[Jesus Kristus|Sønn]] og [[Den hellige ånd|Ånd]]. Personene i treenigheten skal verken adskilles eller sammenblandes. Ifølge kristen bekjennelse utgår Sønnen og Ånden fra Gud, og de tre er ett og av samme vesen som Faren. Sønnen og Ånden har således alltid eksistert samtidig med Faren (Nicaenum: «før alle tider..», altså fra evighet av) og som objekt for Farens kjærlighet. Gud er én, men da Farens vesen er kjærlighet, kan han ikke være sitt eget vesen uten å ha et objekt for sin kjærlighet, nemlig Sønnen. Sønnen står imidlertid ikke utenfor Faren, da alt er ett i Faren og utgår fra ham. Relasjonen mellom Faren og Sønnen består i og gjennom Ånden. Av samme grunn som at Faren er kjærlighet, skapte han mennesket i sitt bilde for at det skulle leve i fellesskap med ham.{{tr}}

Den teologiske uenighet om treenighetslæren forklarer hvordan relasjonene mellom de tre personer skal forstås. Denne uenigheten har eksistert fra den første kristne tid og er fortsatt anfektet av enkelte kirkesamfunn samt av kritikere av kristendommen, som i treenighetslæren ser en skjult form for [[polyteisme]] – flerguderi. Poenget i treenighetslæren er imidlertid å fastholde enheten i flerheten.{{tr}} Gjennom trosbekjennelsens avvisning av både å sammenblande og atskille personene i treenigheten, fastholdes en forståelse av Gud som et stort og uutgrunnelig mysterium som den menneskelige tanke ikke kan fatte.{{tr}}

Treenighetslæren er ikke eksplisitt uttrykt i Bibelen, men er et resultat av teologisk gjennomtenkning av den Gud som åpenbarer seg der. I [[Oldkirken]] og fram til den endelige presisering av Guds vesen og person i [[den nikenske trosbekjennelse]] eksisterte det flere konkurrerende lærer som stod i konflikt til den som endelig ble vedtatt. I dag finnes det fortsatt enkelte grupper innen kristenheten som har avvisning av treenighetslæren som en sentral del av sin teologiske selvforståelse. Blant de mest fremtredende er [[unitarisme|unitarer]] og [[Jehovas vitner]], som begge helt avviser treenighetslæren. Andre kristne trossamfunn anser disse for å være i grenseland av hva som på dogmatisk grunnlag kan defineres som et kristent trossamfunn.