Redigerer Krigsfange (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Abu-Simbel temple3.jpg|thumb|Relieff av [[Nubia|nubiske]] fanger, [[Abu Simbel]], [[oldtidens Egypt]], 1200-tallet f.Kr.]]

I en stor del av menneskets historie ble krigsfanger oftest enten drept eller [[Slaveri|slavebundet]].<ref> Wickham, Jason (2014): [https://web.archive.org/web/20150524213405/http://repository.liv.ac.uk/17893/1/WickhamJ_May2014_17893.pdf ''The Enslavement of War Captives by the Romans up to 146 BC''] (PDF), University of Liverpool PhD Dissertation. Arkivert fra [http://repository.liv.ac.uk/17893/1/WickhamJ_May2014_17893.pdf originalen] (PDF) 24. mai 2015. Wickham 2014 bemerket at for romersk krigføring kan utfallet av fanger tatt i krig føre til løslatelse, løsepenger, henrettelse eller slaveri.</ref> Tidlige [[Romerriket|romerske]] [[gladiator]]er kunne være krigsfanger, kategorisert i henhold til deres [[Etnisitet|etniske]] røtter som [[samnitter]], [[trakere]] og [[gallere]].<ref> [https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/gladiators/gladiators.html «The Roman Gladiator»], The University of Chicago. Sitat: «Originally, captured soldiers had been made to fight with their own weapons and in their particular style of combat. It was from these conscripted prisoners of war that the gladiators acquired their exotic appearance, a distinction being made between the weapons imagined to be used by defeated enemies and those of their Roman conquerors. The Samnites (a tribe from Campania which the Romans had fought in the fourth and third centuries BC) were the prototype for Rome's professional gladiators, and it was their equipment that first was used and later adopted for the arena. [...] Two other gladiatorial categories also took their name from defeated tribes, the Galli (Gauls) and Thraeces (Thracians).»</ref> [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' beskrev [[Troja|trojanske]] og [[Antikkens Hellas|greske]] soldater som tilbød rikdom som belønning til motstridende styrker som har beseiret dem på slagmarken i bytte mot barmhjertighet, men deres tilbud ble ikke alltid akseptert; Lykaon, sønn av [[Priamos]] av Troja er et eksempel.

Vanligvis gjorde seierherrer liten forskjell mellom fiendtlige stridende og fiendtlige sivile, selv om de var mer sannsynlig å skåne kvinner og barn. Noen ganger var hensikten med en kamp, om ikke en krig, å fange kvinner, en praksis kjent som ''raptio''<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/raptio «raptio»], ''Wiktionary''</ref> (kvinnerov).<ref>[https://naob.no/ordbok/kvinnerov «kvinnerov»], ''NAOB''</ref> [[Sabinerinnerovet]] innebar, ifølge tradisjonen, en stor massebortføring av [[Sabinere|sabinske]] kvinner av grunnleggerne av [[Roma]].<ref>Packman, Zola M. (januar 1999): [https://journals.co.za/doi/abs/10.10520/EJC100435 «Rape and consequences in the Latin declamations»], ''Scholia: Studies in Classical Antiquity''. '''8''', s. 34.</ref> Vanligvis hadde kvinner ingen [[Kvinnerettigheter|rettigheter]], og ble holdt lovlig som personlig eiendel og [[løsøre]].<ref> Eisenberg, Bonnie; Ruthsdotter, Mary (1998): [https://web.archive.org/web/20180712154817/http://www.nwhp.org/resources/womens-rights-movement/history-of-the-womens-rights-movement/ «History of the Women's Rights Movement»]. ''Nwhp.org''. Arkivert fra [http://www.nwhp.org/resources/womens-rights-movement/history-of-the-womens-rights-movement/ originalen] 12. juli 2018.</ref>

På 300-tallet e.Kr. tok biskop Akakios av Amida (dagens [[Tyrkia|tyrkiske]] by [[Diyarbakır]]), berørt av situasjonen til [[Perserriket|persiske]] fanger som var blitt tatt i en nylig krig med [[Østromerriket]], som ble fengslet i byen hans under forferdelige forhold og utpekt for et liv i [[slaveri]]. Han tok initiativet til å betale løsepenger for dem ved å selge kirkens kostbare gull- og sølvkar og la dem vende tilbake til landet sitt. For denne barmhjerteligheten ble han til slutt [[Helligkåring|helgenerklært]].<ref> [https://web.archive.org/web/20230511051435/https://www.newadvent.org/fathers/26017.htm «Church Fathers: Church History, Book VII (Socrates Scholasticus)»], ''Newadvent.org''. Arkivert fra [https://www.newadvent.org/fathers/26017.htm originalen] 11. mai 2023.</ref>