Redigerer Kontrafaktisk tenkning (avsnitt)

==Konsekvenser av kontrafaktisk tenkning==
Det å forestille seg hvordan en hendelse kunne fått et mer positivt utfall medfører ofte negativ  affekt, mens det å forestille seg hvordan en hendelse kunne fått et dårligere utfall ofte fører til 
positiv affekt (Kasimatis & Wells)<ref name=roeseolson>Roese, N. J., & Olson, J. M. (1995). ''What might have been: The social psychology of counterfactual thinking.'' Mahwa, NJ: Lawrence Erlbaum Associates. ISBN 0-8058-1614-3.</ref>.

===Kontrasteffekt===
Kontrafaktisk tenkning kan sies å være [[antonym]], fordi man ofte sammenlikner et negativt utfall med et positivt alternativ. Roese & Morrison<ref name=roesemorrison/> beskriver det som en konstrasteffekt. Eksempelvis er det rimelig å anta at den som kom på tredjeplass i en idrettskonkurranse vil være mer fornøyd enn den som kom på andreplass, fordi tredjeplassen sammenlikner med et mer negativt utfall «jeg kunne kommet på fjerdeplass, og da ville jeg ikke fått medalje». Andreplassen sammenlikner seg med et mer positivt utfall «jeg var så utrolig nær, jeg kunne ha vunnet».

===Positive konsekvenser===
Kontrafaktisk tenkning kan ha en adaptiv funksjon under visse omstendigheter.<ref name=roeseolson/> Forskning gjort av Lazarus og Folkman (1984, i Kasimatis & Wells, 1995, s.82)<ref name=roeseolson/> tilsier at kontrafaktisk tenkning kan fylle flere ulike funksjoner, og at disse kan falle innunder én av to kategorier; problemfokusert eller følelsesfokusert: Den følelsesfokuserte kan virke følelsesregulerende, og få personen som benytter seg av den kontrafaktiske tenkningen til å føle seg bedre, for eksempel ved å gjenopprette selvtilliten til vedkommende etter en negativ hendelse (Kasimatis & Wells, 1995)<ref name=roeseolson/>. Den problemfokuserte, kontrafaktiske tenkningen kan være [[adaptiv]] ved at den potensielt hjelper  personen til å forstå hvilken type handling eller plan som ville ha medført et mer positivt resultat, sammenliknet med resultatet som ble oppnådd i den aktuelle situasjonen. Slik kan personen forberede seg på fremtiden, slik at handlingen eller planen vil være mer forenlig med et positivt resultat neste gang (Kasimatis & Wells, 1995)<ref name=roeseolson/>. Kontrafaktisk tenkning kan altså ha en adaptiv funksjon. Det å tenke ''«dersom jeg hadde lest mer, ville jeg fått en bedre karakter på eksamen enn jeg fikk»'' kan ha en adaptiv funksjon ettersom det kan få personen til å lese mer til neste eksamen. Dette er et eksempel på oppoversammenligning. Nedoversammenligninger kan også ha en adaptiv funksjon. En person som har mistet synet i en bilulykke kan for eksempel tenke ''«Så heldig jeg var som ikke mistet livet»''.

===Negative konsekvenser===
Kontrafaktisk tenkning har vært koblet til flere negative konsekvenser.

====Anger====
Det å tenke kontrafaktisk  resulterer ofte i høy grad av negativ affekt (Roese<ref name=baron>Baron, R. A. (1999). Counterfactual thinking and venture formation: The potential effects of thinking about “what might have been”. ''Journal of Business Venturing, 15'', 79-91.</ref>). Oppoversammenligning, hvor man fokuserer på hvordan en faktisk hendelse kunne fått et bedre utfall, kan produsere en følelse av anger. [[Anger]] er en negativ følelse som springer ut fra kontrafaktisk tenkning. Man opplever ofte anger når man er klar over at man kunne ha tatt en annen avgjørelse, som ville resultert i et bedre utfall.<ref name=roesemorrison/>

====Beslutningstaking====
Oppoversammenligning vil kunne føre til sterke følelser av misnøye og misunnelse, i tillegg til anger. Dette kan påvirke folks oppfattelse av ulike situasjoner, forventninger og [[mestringstro]] 
(Roese<ref name=baron/>). Baron<ref name=baron/> påpeker at dette kan forhindre kommende [[gründer]]e fra å satse på nye foretak.  Han skriver at kontrafaktisk tenkning i oppstartfasen kan tjene som et hinder for gründere og entreprenører, og at dette kanskje bør frarådes. I kontrast kan kontrafaktisk tenkning vise seg å være nyttig når nye foretak er etablert, og bør kanskje oppmuntres.
<br />
Kontrafaktisk tenkning kan også påvirke personers evne til å fatte hensiktsmessige beslutninger i 
økonomiske situasjoner.<ref name=roesemorrison/> Investorer har for eksempel en tendens 
til å ikke holde seg til en bestemt investering lenge nok til å oppnå maksimal utbytte, men i stedet 
pådra seg unødvendige transaksjonskostnader ved å bytte til nye investeringer (Barber & Odean<ref name=roesemorrison/>). Roese og Morrison <ref name=roesemorrison/> påpeker at den kontrafaktiske følelsen av anger fremmer denne tendensen.

====Depresjon og angst====
Ifølge flere forfattere  <ref name=roesemorrison/> kan det å stadig gruble over hvordan ting kunne ha vært bedre, være en risikofaktor for [[depresjon]] og [[angst]]lidelser. Davis & Lehman <ref name=roesemorrison/> fant at slike gjentatte, påtrengende tanker om tidligere hendelser forstyrret håndteringsevnen hos folk som stod overfor negative livshendelser.

====Bedømmelse av skyld og ansvar====
Kontrafaktisk tenkning påvirker også våre bedømmelser av [[skyld]] og [[ansvar]] (Alicke et al.<ref name=roesemorrison/>).  Kahneman og Miller <ref name=kahnemanmiller/> foreslår at foranderligheten av et situasjonsaspekt øker når oppmerksomhet rettes mot det, og at aspekter man ikke er oppmerksom på har en tendens til å gli inn som del av bakgrunnen; noe man tar for «gitt». Dette kan bidra til å forklare at voldsofre har en tendens til å bli tillagt en urimelig grad av ansvar for sin skjebne. I informasjon om en skadelig handling representeres ofte handlingene til gjerningspersonen på en måte som gjør de til en del av historiens bakgrunn, og dermed relativt uforanderlige. Alternativer til offerets handlinger er trolig mer åpne for endring og kontrafaktiske scenarioer der man endrer offerets handlinger, og ikke gjerningspersonens, eksempelvis: «Hvis han hadde unngått å gå alene, ville han ikke blitt ranet.» Lett tilgjengelige  kontrafaktiske scenarioer kan derfor skape et inntrykk av at offeret lett kunne ha endret sin skjebne, og til en viss grad er ansvarlig for utfallet.