Redigerer Kongeriket Preussen (avsnitt)

===Bakgrunn===
[[Fil:Flag of the Kingdom of Prussia (1701-1750).svg|thumb|left|Flagget til det nydannede kongeriket i 1701. Landes-fargene svart og hvit og den svarte ørnefiguren i ''Flagge des Königreiches Preußen'' hadde opphav i [[Den tyske orden]]s våpenmerke fra 1200-tallet.]]
Rang, status og prestisje var viktige politiske faktorer på [[absolutisme|eneveldets]] tid. F.eks. hadde det meget rikere og mer betydningsfulle [[Markgrevskapet Brandenburg]] kommet i [[personalunion]] med [[hertugdømmet Preussen]] i [[1618]] gjennom [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]] i det såkalte [[Brandenburg-Preussen]]. Brandenburg skilte seg ut ved at det var et [[Det tysk-romerske rike|keiserlig]] land, mens Preussen ikke var underlagt keiseren.  Som en følge av [[Karl Gustav-krigene]], garanterte fredsavtalene i Labiau og Bromberg av 1656 og 1657 Hohenzollernes rett til hertugdømmet Preussen.

Kurfyrste Fredrik III (1688&ndash;1713) benyttet derfor suvereniteten til [[hertugdømmet Preussen]] til å strebe etter kongemakt. Han konkurrerte i rang med [[kurfyrstedømmet Sachsen|kurfyrsten av Sachsen]], som også var konge av Polen, og [[kurfyrstedømmet Hannover|kurfyrsten av Hannover]], som var arving til den engelske tronen. Som en motytelse til prøyssisk støtte mot Frankrike under [[den spanske arvefølgekrigen]] (1701–1714), gikk keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike]] til slutt med på å gi ham kongemakt, og den 18. januar 1701 ble han kronet i [[Königsberg]] som Fredrik I, «konge i Preussen». Prisen for kongeverdigheten var at det nye kongeriket tok parti i alliansen mot Frankrike under den spanske arvefølgekrigen.

Den innskrenkede tittelen «i Preussen», og ikke «av Preussen», var viktig, fordi kongemakten ikke omfattet hele det prøyssiske territoriet. [[Det kongelige Preussen]], med [[Kulmerland]], Fyrstebispedømmet [[Ermland]] og [[Pommerellen]], tilhørte på denne tiden [[Polen]], og keiser Leopold I ønsket ikke en konflikt med nabolandet, hvor kongene gjorde krav på tittelen «konge av Preussen» helt frem til 1742.