Redigerer Kongeriket Hellas (avsnitt)

==Huset Glücksburg==
{{Gresk historie}}
[[Fil:King George's Portrait by Georgios Iakovidis.jpg|thumb|[[Georg I av Hellas|Georg I]]]]
Etter at kong Otto ble avsatt etter et nytt opprør i [[1862]], ble den 17 år gamle [[Georg I av Hellas|prins Vilhelm]] av [[Danmark]] valgt til tronen som en [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]] med navnet Georg I. Han satt ved tronen i 50 år, og hans periode blir blant annet husket for den territorielle utvidelsen (blant annet avsto Storbritannia [[De joniske øyer]] da han tiltrådte), den økonomiske framgangen og at det partiet som fikk flest stemmer skulle danne regjering, og ikke hvem kongen måtte ønske. Uansett var kong Georg I ganske aktiv politisk, og ble drept i [[Thessaloniki]] i [[1913]], etter at dette området nettopp var overført til Hellas som et resultat av [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]].

Kong Georg I ble etterfulgt av sin sønn [[Konstantin I av Hellas|Konstantin I]] som hadde utmerket seg militært. Han var utdannet i [[Tyskland]] og var gift med [[Sofia av Preussen]], den tyske keiserens datter. Konstantin ble oppfattet som pro-tysk, i opposisjon til [[Eleftherios Venizelos]]' støtte til [[Trippelententen]]. Kongen arbeidet intenst for at Hellas skulle være nøytralt under [[første verdenskrig]]. [[De allierte (første verdenskrig)|De allierte]] støttet Eleftherios Venizelos, og etter en periode kjent som det nasjonale skisma hvor det ble etablert separate regjeringer i [[Aten]] og [[Thessaloniki]], gikk Hellas inn i Trippelententen. Kong Konstantin ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn [[Alexander I av Hellas|Alexander]] i [[1917]]. Hellas fikk belønning for å ha støttet seierherrene med landområder i [[Lilleasia]], herunder [[Smyrna]]. Kong Alexander døde imidlertid i [[1920]] av et apebitt og faren fikk vende tilbake som konge. Etter det katastrofale nederlaget i [[den gresk-tyrkiske krig (1919-1922)]], måtte kong Konstantin atter en gang forlate tronen og han døde i eksil på [[Sicilia]].

Kong Konstantin ble denne gangen etterfulgt av sin eldste sønn [[Georg II av Hellas|kong Georg II]], som forlot landet i 1924 da [[den andre greske republikk]] ble erklært. I 1935 avskaffet et militærkupp ledet av general [[Georgios Kondylis]] republikken og gjennomførte samme år en folkeavstemning som gjeninnførte kongedømmet. Kong Georg II vendte tilbake hvor han aktivt støttet diktaturregimet til general [[Ioannis Metaxas]]. Under den tyske invasjonen av Hellas under [[andre verdenskrig]] i [[1941]], flyktet han sammen med regjeringen til [[Egypt]]. Han vendte tilbake til Hellas i [[1946]] og satt på tronen fram til sin død i året etter. 

Kong Georg ble etterfulgt av den siste av brødrene, [[Paul I av Hellas|kong Paul]] som satt ved tronen under resten av [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrigen]] og fram til sin død i [[1964]]. Hans sønn [[Konstantin II av Hellas|kong Konstantin II]] ble konge fram til han måtte reise i eksil etter å ha stått for et mislykket motkupp mot [[Den greske militærjuntaen 1967-1974|militærjuntaen]] i desember 1967. Juntaen satte inn et annet statsoverhode, og gjennomførte en kontrollert folkeavstemning i 1973 som førte til en avskaffelse av monarkiet. [[Georgios Papadopoulos]] ble innsatt som første president i [[Den tredje greske republikk]] [[1. juni]] [[1973]].

Da det var tvil om den folkeavstemningen som ble holdt i juntatiden, ble det i desember gjennomført en ny folkeavstemning om monarkiet, hvor 69 % av velgerne stemte for å avskaffe dette.