Redigerer Knut den mektige (avsnitt)

=== Sveins erobring av England ===
[[Fil:Æthelred the Unready - MS Royal 14 B VI.jpg|thumb|Æthelred II]]
[[Fil:Swen Widlobrody ubt.jpeg|thumb|left|Svein Tjugeskjegg framstilt av illustratøren [[Lorenz Frølich]] omkring 1883-1886 som dekor på [[Frederiksborg slott]] i Danmark.]]
Knapt noe er sikkert kjent om Knuts liv før det året da han var en del av den danske hæren som hans far Svein Tjugeskjegg ledet i sin invasjon av England sommeren 1013. Torkjell Høge, Knuts mentor, hadde herjet i England siden 1009, men hadde gått over Æthelred med 45 skip i avsky over at hans folk hadde myrdet erkebiskop [[Ælfheah av Canterbury|Ælfheah]] til tross for hans protester. I tillegg til massakrene på Sankt Brictiusdagen, kan Svein ha fått ytterligere motivasjon ved Torkjells forræderi ved å bli Æthelreds mann. Den engelske motstandsviljen var blitt svekket ved de danske herjingene i 1009-1013, og angelsakserne hadde mistet troen på Æthelreds evne til å lede dem.<ref name="stenton_384">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 384</ref>

Svein seilte til Humber med flåten, og gjorde landgang opp elven [[Trent (England)|Trent]] ved [[Gainsborough]].<ref name="Ellis_182">Ellis (1993): ''Celt & Saxon'', s. 182.</ref> Uten å forlate byen ble han akseptert som konge av de av norrøn slekt i [[Northumbria]], [[Linsey]], hele forbundet av [[de fem burgher i Danelagen|de fem burgher]] og hele danske [[Danelagen]]. Deretter krevde han hester og forsyninger for å kunne angripe de områdene som var lojale til Æthelred. [[Oxford]] og [[Winchester]] overga seg straks han kom utenfor deres forsvarsverker, og med østlige delene av [[Mercia]] og sentrale [[Wessex]] kontrollert ved gisler, vendte han seg mot London som var holdt av Æthelred med støtte fra Torkjells flåte. Et direkte angrep feilet, og han angrep deretter resten av Wessex og mottok underkastelse av de angelsaksiske høvdingene. Da London overga seg, mistet Æthelred sin siste base og var avhengig av Torkjell for ved juletider å kunne flykte til [[Normandie]] hvor han tidligere hadde sendt sin hustru [[Emma av Normandie|Emma]] og deres barn. Han etterlot Svein i militær besittelse av hele England, og ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' noterte at «hele nasjonen anså ham som konge i alle henseender».<ref name="stenton_385-386">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 385-386</ref> I løpet av vinteren mens Svein var i prosessen å konsolidere sitt kongedømme, var Knut etterlatt med ansvaret for flåten og basen i Gainsborough.

Situasjonen endret seg brått da Svein døde etter noen få uker som konge i Gainsborough ved [[kyndelsmesse]], det vil si søndag den 3. februar 1014.<ref>William av Malmesbury: ''Gesta Regnum Anglorum'', s. 308–310</ref> Harald etterfulgte ham som konge i Danmark mens mannskapet ombord på den danske flåten ved Trent øyeblikkelig ga sin troskap til Knut, den yngste av Sveins to sønner. I mellomtiden sendte de angelsaksiske stormennene bud til Normandie om Æthelred om at de ville godta ham som konge igjen under betingelsen om at han lovte reformer og tilgi alt som var blitt sagt og gjort i tiden han var eksil. Betingelsene viste at mange av de stormennene som hadde underkastet seg Svein ikke hadde hatt tillit til sin tidligere konge. Før april var det samlet en hær som Æthelred reiste nordover mot danene i Linsey. De danske forberedelsene var ikke fullført og Knut var en ung og uerfaren hærfører som valgte å trekke sin hær ut av England.<ref name="stenton_385-386"/>

Før Æthelred hadde kommet fram til Linsey hadde flåten seilte sørover og satte gislene i land ved [[Sandwich (Kent)|Sandwich]], men først lot Knut dem grusomt mishandle ved å kappe av dem kroppsdeler, som neser og hender.<ref name="Lawson_27">Lawson (2004), ''Cnut'', s. 27</ref> Ved å trekke seg ut etterlot han også sine lokale allierte i Linsey til sin skjebne, og til de militære henrettelsene som Æthelred nådeløst gjennomførte. I henhold til [[Frank Stenton]] ble Knut og Æthelred antagelig hatet med lik intensitet i Linsey og de anglo-danske regionene. Det kan forklare hvor Æthelreds sønn [[Edmund Jernside|Edmund]] med letthet kunne bli godtatt som herre over nordlige Danelagen noen måneder senere mot sin fars vilje.<ref name="stenton_387">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 387</ref> I Danmark var Knuts forhold til sin bror Harald vennskapelig. Harald lot Knut samle en hær og en flåte i danske havner med den hensikt å invadere England og kreve kongeverdigheten slik hans far hadde gjort.<ref name="Lawson_27"/>