Redigerer Knud Lyne Rahbek (avsnitt)

== Rahbek som skjønnlitterær forfatter ==
[[Fil:Knud Lyne Rahbek b.jpg|thumb|Knud Lyne Rahbek, etter en tegning av maleren [[Johan Christian Dahl|I.C. Dahl]].]]
I tillegg til en stor mengde klubbsanger og drikkeviser og de ovennevnte skuespillene, var Rahbek en av de få danske   
[[Prosa|prosaforfattere]] i Danmark rundt år [[1800]]. I sine egne og andres tidsskrifter ble mange av Rahbeks mindre fortellinger offentliggjort, også i verket ''Prosaiske Forsøg'' (bind I-VIII [[1784]]–[[1806]]). Alle hans lengre historier, i tillegg til noen av de kortere, ble utgitt samlet i verket ''Samlede Fortællinger'' (4 bind [[1804]]–[[1814]]).

Litteraturforskeren [[Hakon Stangerup]] karakteriserer Rahbek som en typisk borgerlig-didaktisk forfatter, som utelukkende skriver sine historier ut fra et moraliserende synspunkt, «naar han dyrker Romanen, er det kun for derigennem at fremsætte Meninger og Anskuelser til Dydens Fremme [...] en Kunstform, som for ham kun har været et Vehikel, aldrig et Maal i sig selv.».<ref>Hakon Stangerup, ''Romanen i Danmark i det attende Aarhundrede'', Ejnar Munksgaard, 1936, s. 313</ref> Denne vurderingen er fortsatt passende på en del av Rahbeks prosaforfatterskap, f.eks. fortellingene ''Baron von Waldheim'', ''Sandsigeren'', ''Bomhuset'', ''Sølvbrylluppet'', ''Mindesmærkerne'', ''Børnekopperne'' og ''Selvmorderen''. Men litteraturhistorikeren Asger Albjerg har i sin doktoravhandling nylig stilt spørsmål ved denne fullstendig avvisende oppfatning av Rahbeks skjønnlitterære prosaforfatterskap, og særlig fremhevet Rahbeks [[Historisk roman|historiske romaner]] som et godt eksempel på Rahbeks evner som romanforfatter.<ref>[https://oa.doria.fi/bitstream/handle/10024/37505/denbraen.pdf?sequence=1 Asger Albjerg - ''Den brændende fakkel'', PDF-udgave.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Asger Albjerg tar  romanen ''Camill og Constance''fra (1799)som eksempel, en roman hvor handlingen foregår i [[Frankrike]] under [[Den franske revolusjon|revolusjonen]]. I stedet for å la den historiske rammen autentiseres gjennom historiske «kulisser», dvs. gjenstander og bakgrunner, skal den fremgå gjennom personenes handlinger og tenkemåte.<ref>Asger Albjerg, s. 14</ref> På denne måten foregriper Rahbek i virkeligheten [[Walter Scott]]s idé med å la den historiske romanen vise at man kan forstå historien gjennom tenkemåten til mennesker fra fortiden, femten år før Scotts første historiske verker utkom.<ref>Asger Albjerg, 2008, s. 14-15</ref> I fortellingen har Rahbek klart å skape tankevekkende referanser til lokale danske politiske forhold, om sin uvilje mot revolusjon på dansk jord, stadig uten «at give køb på sin tro på humanisme og tolerance.»<ref>Asger Albjerg, 2008, s. 19</ref> Albjerg viser på denne måten at han også kunne skrive velfortalte historier med stadig aktuelle problemstillinger.