Redigerer Knaben (avsnitt)

== Gruvevirksomheten ==
Tidlig på [[1800-tallet]] ble det konstatert at det var molybden (og ikke [[grafitt]]) i fjellene ved Knaben. Man anså derfor den gangen at forekomstene  var uten økonomisk verdi. Men nesten 100 år senere, i [[1902]], ble rettighetene til å drive gruvedrift i området ble kjøpt for 6&nbsp;000 kroner av et selskap hvor blant annet [[Sam Eyde]] deltok. I [[1904]] ble rettighetene solgt videre til et engelsk selskap for 250&nbsp;000 kroner. Prisen på molybden var imidlertid lav og driften ved gruvene ble innstilt i [[1909]].

På begynnelsen av [[1913]] lå prisen på ca. 1 krone pr kilo, men uroen i [[Europa]] førte til at stormaktene rustet opp – og i løpet av 2-3 år gikk molybdenprisen opp til over 30 kroner/kilogram.

Første verdenskrig gav oppgangstider på Knaben – og i andre gruvesamfunn. På det meste hadde 10 forskjellige gruveselskap virksomhet i området. Det ble drevet molybdengruver 21 forskjellige steder i [[Norge]] under første verdenskrig. Da krigen var slutt. gikk bunnen ut av markedet og 20 av gruveselskapene gikk konkurs i løpet av kort tid. Bare selskapet A/S Knaben Molybdængruber, som drev gruva Knaben II, overlevde. Driften ble innstilt første halvår 1973. Gruven produserte i 1972 320.000 tonn råmalm og hadde omkring 100 ansatte. Knaben var i 1973 den eneste produsenten av molybdenmalm i Europa.

Det var vanskelige tider gjennom hele [[1920-tallet]] og til langt ut på [[1930-tallet]]. Men i andre halvdel av decenniet var det mer enn 400 ansatte i gruveselskapet og folketallet på Knaben kom opp i over 700. [[Sverige|Svenske interesser]] hadde nå overtatt selskapet.

=== Andre verdenskrig ===
Da [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] brøt ut var gruvene på Knaben de eneste molybdengruvene i Europa som var i drift. Knaben ble følgelig ansett som ett av de industriforetakene i Norge som det var størst risiko for at de allierte styrkene ville forsøke å ramme. De tyske okkupantene stasjonerte på det meste om lag 1&nbsp;000 soldater i området, og det ble anlagt en rekke stillinger for kanoner og antiluftskyts. 
Anleggene ble forsøkt ødelagt med bombing av de allierte to ganger i [[1943]].

[[Fil:Knaben bombing March 1943.jpg|thumb|Bombingen av Knaben 3. mars 1943. Fotografiet er tatt av [[Royal Air Force|RAF]]-skvadron No. 139, og tilhører det britiske [[Imperial War Museums]]' bildesamling.]]

==== Bombeangrep 3. mars 1943 ====
Det første angrepet, [[3. mars]] klokken 14:29, kom som lyn fra klar himmel på gruveanlegget. 16 nordmenn og den tyske verkssjefen Ing. Schmarje ble drept, mens en tysk vaktsoldat og syv nordmenn pådro seg lettere skader. Vaskeribygningen ble påført store skader, og anlegget var ute av drift i 2-3 måneder. Ti britiske [[de Havilland Mosquito]] jagerbombere fra [[Royal Air Force]] No 139 Squadron deltok i angrepet, som ble utført fra lav høyde. På returen ble ett av flyene skutt ned utenfor Egersund, av den tyske offiseren Uffz. Schmid i et jagerfly med betegnelsen Fw190 (7./JG 1). Den britiske piloten, som het Bulpitt, er gravlagt i [[Egersund]]. Den andre britiske offiseren ombord, Sgt. Amond, ble aldri funnet. Angrepet ble forberedt ved hjelp av organisasjon XU, som fikk smuglet ut tegninger av anlegget for så å bli overlevert til britiske myndigheter.

==== Eksplosjon 5. mars 1943 ====
Ifølge noen kilder detonerte en tidsforsinket brannbombe i Knaben-anlegget den [[5. mars]] klokken 07.30. Andre har bestridt denne opplysningen, og fremholdt at det etter krigens lover ikke var tillatt med slike bomber, og det derfor er mer sannsynlig at det var en blindgjenger som eksploderte. Eksplosjonen klokken 07.30 tok livet av fem russiske krigsfanger som deltok i opprydningsarbeidet etter bombingen to dager tidligere. Brannen spredde seg til en lagerbygning, der materialer og reservedeler for 1 1/2 millioner kroner (1943-verdi) brant opp. Samme dag ankom ytterligere forsterkninger til luftvernet på Knaben.

==== Bombeangrep 16. november 1943 ====
Den [[16. november]] deltok 263 amerikanske [[B-17 Flying Fortress|B-17]] bombefly i et tokt mot Norge. 131 av dem hadde anlegget på Knaben som mål, de øvrige gikk mot [[Vemork]]-anleggene ved [[Rjukan]] i [[Telemark]]. Angrepsstyrken kretset lenge over Knaben før bombene ble sluppet. Dermed fikk befolkningen tid til å søke tilflukt. Angrepet kom i fem bølger og varte i over en time. Ingen sivile liv gikk tapt denne gangen, men to personer ble skadet. Blant de tyske luftvernartilleristene ble fem drept og ti skadet under angrepet.

Angrepet førte til stans i all gruvedrift i fire måneder. Tyskerne anslo at de amerikanske flyene hadde sluppet 750 bomber, og omtrent 300 av dem lå innenfor verksområdet. Blant annet fikk bombeflyene inn en fulltreffer i transportbåndet til knuseanlegget, og flere nedgravde høyspentkabler ble revet over. Flere trebygninger ble knust av lufttrykket, og laboratoriet var fullstendig rasert av en blindgjenger som hadde gått rett gjennom taket.

Etter denne bombingen besluttet tyskerne og de svenske eierne å bygge et nytt, bombesikkert vaskeri inne i gruven. Dette vaskeriet var først ferdig i mai [[1945]].

[[Fil:Molybdaen 1.jpg|thumb|Biter av molybdenmalm]]

=== Etterkrigstid ===
[[Fil:Gruvebyggene.jpeg|right|thumb|Møllehall, vaskeri og heisebygning, samt sentrum med butikk og kapell.]]
I [[1957]] ble vaskeprosessen igjen flyttet ut i dagen. Den siste, større utbygningen skjedde i [[1966]], da en ny møllehall ble ferdig.

Arbeidsstokken ved gruvene på Knaben var tradisjonelt rekruttert fra nærområdet i [[Fjotland]] og fra [[Eiken]], [[Flekkefjord]], Kvinesdal, [[Sirdal]] og [[Åseral]]. Etter krigen valgte mange fra disse områdene andre arbeidsplasser. Helserisikoen forbundet med forekomsten av borestøv i gruvene var én årsak. Allerede i [[1937]] hadde dr. Wishmann i [[Mandal]], som var en slags uoffisiell bedriftslege for gruvearbeiderne, konstatert en høy forekomst av lungesykdommen [[silikose]] blant de ansatte. Dessuten gav etterkrigstiden mulighet for annet, godt betalt arbeid i distriktet, både innen kraftutbygging og annen anleggsvirksomhet. [[1950-tallet]] var også en tid med stor utvandring til USA fra disse distriktene.

For å rekruttere arbeidskraft til erstatning for dem som sluttet, opprettet gruveselskapet et program som blant annet omfattet boliger for familier. De annonserte etter arbeidskraft i [[Nord-Norge]], og mange yngre familier flyttet fra Nord-Norge til Knaben.

De første familiene med barn kom til Knaben på 1930-tallet, men først i [[1954]] ble det bygd egen skole i gruvebyen. Den økende tilflyttingen av barnefamilier gjorde at skolebygget fort ble for lite. I en årrekke krevde befolkningen at det måtte bygges ny skole. Kommunestyret etterkom kravene, og høsten [[1972]] kunne barna i Knaben begynne på en ny, tidsmessig skole med både svømmehall og gymnastikksal.

Senere samme år kalte direktøren i gruveselskapet inn til allmøte på «Grubeheimen» og meddelte at driften skulle avvikles og gruvene nedlegges. Alle ansatte ble tilbudt jobb i morselskapet som holdt til i [[Avesta (Sverige)|Avesta]] i Sverige. Men i praksis innebar den bedriftsøkonomiske beslutningen som var tatt, at hele Knaben-samfunnet ble nedlagt. Den [[30. april]] 1973 var siste arbeidsdag, gruvene ble stengt og folket flyttet fra bygda. Siden har Knaben først og fremst vært et sted for ferie, fritid og rekreasjon.

=== 2007: Ny drift i gruvene ===
[[2007|I 2007]] ble det satt i gang begrenset prøvedrift i det gamle dagbruddet. Malmprisene og etterspørselen internasjonalt hadde utviklet seg dithen at tidligere marginale gruver kan drives lønnsomt igjen. Da driften startet opp igjen var planen å drive begrenset utsprengning av malm, og konsentrere malmen lokalt før eksport.<ref>{{Kilde www|url=http://www.knaben.no/knaben-gruver/ny-gruvedrift/|tittel=Ny gruvedrift|besøksdato=2017-07-17|språk=en-US|verk=www.knaben.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171011123552/http://www.knaben.no/knaben-gruver/ny-gruvedrift/|arkivdato=2017-10-11|url-status=død}}</ref>

=== Gruvefakta (Knaben II) ===
* Høydeforskjellen i gruva er 280 meter
* Fra nord til syd er gruva ca. 1&nbsp;200 meter lang 
* Utvinningen av malm har blitt drevet ned til 19. etasje
* Det ble klargjort for drift ned til 21. etasje
* Det er 12,5 m mellom hver etasje
* De høyeste [[strosse]]ne måler 120 meter
* Storknuseren ved verket hadde en kapasitet på 1&nbsp;500 tonn per [[døgn]]