Redigerer Klima (avsnitt)

== Forhold som påvirker klimaet ==

Klimasystemet er svært komplekst og består av fem hovedkomponenter: [[atmosfæren]], [[hydrosfæren]], [[kryosfæren]], [[litosfæren]] og [[biosfæren]] – og samspillet mellom disse. Klimasystemet [[Klimaendring|endrer]] seg over tid. Dels skyldes det systemets egen indre dynamikk, dels eksterne pådriv. Disse pådrivene kan være naturskapte, som [[vulkan]]utbrudd og variasjoner i [[solinnstråling]]. De kan også være menneskeskapte, og eksempler på dette er en del endringer i atmosfærens sammensetning og endret arealbruk på kloden.<ref>[[FNs klimapanels femte hovedrapport]] (AR 5), [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_Annexes.pdf synteserapportens annex II] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_Annexes.pdf |date=20171010021039 }} (Glossary), Geneve 2014, side 121.</ref>

Solens posisjon på himmelen er avgjørende for hvor mye varme som tilføres jordoverflaten og atmosfæren. Dermed er [[breddegrad]]en den viktigste faktoren for et steds klima. Svært skjematisk kan en derfor dele inn jorden i soner. Skillet mellom sonene er [[vendesirkel|vendesirklene]] og [[polarsirkel|polarsirklene]]. Slik får vi én sone med  tropisk klima («uten vinter»), en nordlig og en sørlig sone med temperert klima og endelig en nordlig og en sørlig sone med polart klima («uten sommer»). I praksis er dette mer komplisert, blant annet på grunn av jordens varierende overflate.<ref name="klima">{{snl|klima}}</ref>

Faktorene som styrer klimaet et gitt sted, er i stor grad de samme som styrer det daglige været. I hovedsak er dette stedets breddegrad, høyden over havet, geografisk plassering i forhold til hav og land, fjellkjeder, [[havstrøm]]mer og rådende vinder.<ref name="Ahrens" /> Mange av disse faktorene er nærmest konstante og endres bare ved grunnleggende geologiske prosesser som går over perioder på millioner av år ([[platetektonikk]]). Andre påvirkningsfaktorer er noe mindre stabile, for eksempel [[termohalin sirkulasjon|den termohaline sirkulasjonen]] i verdenshavene (som har blitt endret ved [[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]r og [[Heinrich-hendelse]]r).<ref>Stefan Rahmstorf: «[http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/rahmstorf_eqs_2006.pdf Thermohaline Ocean Circulation] {{Wayback|url=http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/rahmstorf_eqs_2006.pdf |date=20070703231901 }}», i S.A. Elias (red.): ''Encyclopedia of Quaternary Sciences'', Amsterdam 2006.</ref>

Den store temperaturforskjellen mellom polene og ekvator, og mellom hav og land skaper et sirkulasjonsmønster, en snakker derfor om vestavindbeltet, passatvinder og monsuner. Fjellkjeder og innlandsiser gir igjen endringer av dette. En har også sterke vinder i høyere lag av atmosfæren, de såkalte [[jetstrøm]]mer. Når det gjelder fuktighet er fordampning fra havet til atmosfæren den viktigste kilden, og denne faller som nedbør etter kort tid. Herskende vindretning og avstand fra havet er avgjørende for hvor mye nedbør et område får.<ref name="klima"/>

Tettheten og typen vegetasjonsdekning påvirker absorpsjon av solvarme,<ref>Gertjan de Werk and Karel Mulder. </ref> vannmagasinering og nedbør på regionalt nivå. Endringer i mengden av atmosfæriske [[Klimagass|klimagasser]] bestemmer mengden av solenergi som akkumuleres av planeten og som fører til [[global oppvarming]] eller [[global nedkjøling]]. Variablene som bestemmer klimaet er mange og har komplekse interaksjoner, men det er generell enighet om at de store linjene uansett er forstått, i hvert fall i den grad de er bestemmende for historiske klimaendringer.<ref name="Ledley1999">{{cite journal|author=Ledley, T.S.|year=1999|title=Climate change and greenhouse gases|journal=EOS|volume=80|issue=39|page=453|url=http://www.agu.org/eos_elec/99148e.html|accessdate=17. mai 2008|doi=10.1029/99EO00325|last2=Sundquist|first2=E. T.|last3=Schwartz|first3=S. E.|last4=Hall|first4=D. K.|last5=Fellows|first5=J. D.|last6=Killeen|first6=T. L.|bibcode=1999EOSTr..80Q.453L|archivedate=2008-05-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080509084446/http://www.agu.org/eos_elec/99148e.html| issn=0096-3941}}</ref>