Redigerer Kjerraten i Åsa (avsnitt)

==Anlegg==
Det kostet ca. {{nowrap|33 000}} [[riksdaler]] å bygge anlegget. Den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]], som var i tjeneste hos Anker fra 1804, regnes som konstruktør av anlegget. Bagge hadde arbeidet med blant annet ved [[Trollhätte kanal]] og kom i kontakt med Anker i forbindelse med planer om kanal mellom [[Øyeren]] og [[Oslo|Christiania]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106076|tittel=Kjerraten i Åsa|etternavn=Bjørnstad|fornavn=O. Chr.|forlag=Bjørn Ringstrøms antikvariat|side=|utgivelsesår=1984}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607122|tittel=Krokskogen i gamle dager|forfatter=Christophersen, H.O.|forlag=Grøndahl|isbn=8250403851|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090606101|tittel=På vei inn i unionen|etternavn=Frydenlund|fornavn=Bård|forlag=Bogstad gårds venneforening|isbn=8299389380|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Ankers fullmektig [[Johan Jørgen Krohn (offiser)|Johan Jørgen Krohn]] medvirket delvis ved organisering av arbeidet og stikking av trasé. Nyere undersøkelser tyder på at Hans Thon fra [[Modum]] var den virkelige anleggslederen, mens Bagge ikke kom før anlegget var i drift.<ref>{{Kilde www|url=https://www.xn--asbjrnsenselskapet-j4b.no/for-medlemmer|tittel=En vårkveld på Krokskogen med Asbjørnsenselskapet|utgiver=Asbjørnsenselskapet|år=2010|besøksdato=6. juni 2024|sitat=[Arve Frydenlund] har forsket mye i gamle papirer de siste årene, og en oppsiktsvekkende nyhet var at det ikke var svensken Samuel Bagge som sto bak byggingen, slik det har vært opplest og vedtatt i all tid. Bagge kom ikke inn før anlegget var i drift, og den som skal ha æren heter Hans Henrik Thon.}}</ref>

Arbeidsstyrken ved anlegget var så stor at det ble startet landhandel på stedet mens arbeidet pågikk. Anker begynte trolig planleggingen i 1803.<ref name="Bjornstad">Bjørnstad, O.Chr.(1944): ''Kjerraten i Åsa''. Oslo: Halvorsens bokhandel.</ref><ref name="Frydenlund">Frydenlund, Bård (2009): ''Stormannen Peder Anker. En biografi.'' Oslo: Aschehoug, s. 116-117.</ref> Anlegget skal ha kostet {{formatnum:80000}} riksdaler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bjørlien, Ole Helmer Engelien | utgivelsesår = 1994 | tittel = Boka om Land | isbn = 8291525005 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099 | side = }}</ref> Innsparingen ved å føre tømmeret over åsen skal årlig ha vært på opp mot {{formatnum:15000}} riksdaler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Fryjordet, Torgeir  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Skogforhold, skogbruk og skogadministrasjon fram til 1850 | isbn = 8299262402 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksdepartementet : Direktoratet for statens skoger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061307027 | side = }}</ref>

Kjerratens rullebaner ble satt på steinfundamenter med noen få meters avstand, til sammen omkring 1000 fundamenter. Omkring 400 mann, mange av dem svenske, arbeidet på det meste med anlegg av kjerraten.<ref name=Christensen>Christensen, Trygve (1997): ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Fra kjerraten i Åsa til sagene ved Lysakerelva - vannveien fra Tyrifjord til Oslofjord.'' Oslo: T. Christensen.</ref>