Redigerer Kirkenes–Bjørnevatnbanen (avsnitt)

===Bygging===

Det ble funnet [[jernmalm]] i Bjørnevatn allerede i 1866.<ref>Fasting s. 5</ref> Malmen var av dårlig kvalitet, men lå tett opp til overflaten, noe som muliggjorde et [[dagbrudd]]. Området hadde store forekomster og var i nærheten av en havn. Gruveselskapet Sydvaranger ble etablert av tyske og svenske investorer i 1906. En separasjonsanlegg ble bygget i Kirkenes og selskapet besluttet å transportere all malm fra gruven til havnen med jernbane. Inge T. Wiull, tidligere leder av [[Valdresbanen]], ble ansatt som divisjonslederen for byggingen av jernbanen, havnen og boligområdene.<ref name=ottar />

Byggingen av jernbanen ble gitt høy prioritet, for å kunne transportere arbeidere til gruva. Begge stasjonene ble ferdigstilt i 1908 og byggingen av jernbanesporet ble satt i gang samme år. Banen hadde opprinnelig en skinneprofil på 30 kilo per meter. Det første [[damplokomotiv]]et ble bygget på [[Hamar Jernstøperi]] og levert i løpet av høsten 1908. For å kunne kjøre tog inn i gruva uten å bli kvalt av utslippene fra damplokomotivet var det nødvendig med en [[skiftetraktor]]. Dermed kjøpte selskapet et [[trykkluftslokomotiv]]. Når banen åpnet var den 7.5&nbsp;km lang, i tillegg til spor i Kirkenes og Bjørnevatn. Begge stasjonene fikk hver sine [[svingskive]]r, mens i Kirkenes ble det også bygget [[vanntårn]], [[Trikkehall|lokstall]] og et verksted. Bjørnevatn stasjon fikk et depot for trykkluftslokomotivet. Sporene ble lagt gjennom den dagbruddet, med varierende lengde. I 1910 var der for eksempel 5&nbsp;km med spor i gruva.<ref name=ottar />
Gruva startet opp 7. juli 1910 og det første malmtoget forlot Bjørnevatn 13. juli.<ref name=ottar /> Den første lasten med malm forlot Kirkenes havn 11. oktober, men SS ''Bengal'' sank med den første lasten. I 1911 eksporterte gruva 330 000 tonn malm.<ref name=ottar /> Jernbanen ble også brukt til å transportere arbeidere til og fra arbeid i gruva med tog. Før private biler var vanlig, gikk det et gratis pendlervogn på togene mellom Kirkenes og Bjørnevatn. Jernbanen har aldri hatt noen fast offentlig transport av passasjerer, men selskapets konsesjon angir at myndighetene på et senere tidspunkt kan kreve at selskapet skal kjøre passasjertog på bestemte vilkår.<ref name=ottar />
[[Fil:Bjoernevatn dagbrot.jpg|thumb|left|Gruva i Bjørnevatn]]