Redigerer Kirkenes (avsnitt)

== Historie ==
Kirkenes fikk bystatus i [[1998]].
<!--[[Fil:Kirkenespeople.jpg|left|thumb|210px|Innbyggere av Kirkenes vender hjem etter [[Petsamo-Kirkenes-offensiven]].]]-->
Området rundt Kirkenes var et felles norsk-russisk distrikt fram til 1826, da den nåværende grensen ble fastsatt. Det opprinnelige navnet på halvøya var  ''Piselvnes'', men dette endret seg til Kirkenes etter [[Kirkenes kirke]] ble bygget her i 1862.

=== Andre verdenskrig ===
{{se også|Frigjøringen av Øst-Finnmark|Murmanskfronten}}
[[Fil:Frigjøringen av Finnmark (17201069388).jpg|thumb|Det norske flagget heises etter at sovjetiske styrker kom til Kirkenes]]
Under okkupasjonen av Norge var Kirkenes en av mange baser for den [[tyske]] [[Kriegsmarine]], samt [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s ''[[Jagdgeschwader 5]]''; i tillegg til dette var Kirkenes hovedbasen for forsyninger til [[Murmanskfronten]] (se [[Lapplandskrigen]]). Kirkenes er angivelig kun bak [[Malta]] på en liste over europeiske byer som opplevde mest flyalarmer og angrep, med mer enn 1000 alarmer og 320 luftangrep. [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|Brenningen av Kirkenes]] begynte den 21. oktober 1944.<ref name="NHJ"/> Byen ble [[Petsamo-Kirkenes-offensiven|tatt over av]] Den røde armé den 25. oktober 1944, da det tyske [[Wehrmacht]] ble drevet ut og flyktet fra byen etter å ha ødelagt det meste av infrastrukturen. Kun 13 hus sto etter krigen og Kirkenes ble den første norske byen som ble befridd.

Rundt Varangerfjorden var det en rekke nordmenn som hadde fått opplæring som [[Partisaner i Finnmark|partisaner]] i Sovjetunionen. De opplevde store tap i løpet av krigen. Blant disse var elleve frihetskjemperne som hjalp partisanene med å samle informasjon om den tyske aktiviteten. Sommeren 1943 ble de arrestert og mange ble sent til fangeleirer nær Kirkenes. Etter å bli stilt for [[krigsrett]] ble de elleve dømt til døden og henrettet den 18. august 1943 i Kirkenes.<ref>[https://www.ifinnmark.no/bildeserie/vardo/70-ar-siden-freden/g/5-81-51470 Minnemarkeringer ved minnesmerker]</ref>. Et minnesmerke er satt opp på kirkegården ved [[Stegelneset kapell]] i Vardø.<ref>{{Kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |tittel=Minnesmerke på digitalt museum |besøksdato=2019-10-25 |arkiv-dato=2019-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191025121759/https://digitaltmuseum.no/011022717540/minnesmerke |url-status=død }}</ref>

=== Festung Kirkenes ===

Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på [[Murmanskfronten]]. Tyske styrker gikk til angrep på Sovjetunionen gjennom [[Petsamo]] 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarskysten. Det var støttepunkter ved [[Grense Jakobselv]], [[Kobbholmfjorden|Kobbholmen]], [[Lille Jarfjordnes]], Tårnet, [[Myrslett]] og [[Elvenes]]. Ved Munkelv-Neiden-Sandtangen var det sperrestillinger for opp til en bataljon (disse ble særlig viktig ved retretten i 1944). Det ble også lagt vei over [[Korpfjellet]] til Petsamo. Allerede høsten 1940 ble satt opp et lite kanonbatteri som kunne sperre [[Neidenfjorden]] og innløpet til [[Korsfjorden (Porsanger)|Korsfjorden]]. På [[Bugøya]] og på [[Kiberg]] var det batteri som sammen dekket [[Varangerfjorden]]. Ved blant annet [[Nyrud (Pasvikdalen)|Nyrud]] og [[Holmfoss]] var det lagre med forsyninger til fronten. Ved [[Svanvik]] var det hovedkvarter for en divisjon. Disse støttepunktene dannet et ytre forsvar rundt Kirkenes. Mellom [[Kjelmøya]] og [[Holmengrålandet]] var flere [[mine]]felter, og rett før retretten ble [[Reinøysundet]] og [[Bøkfjorden]] minelagt. På Kjelmøya var det et batteri med 24&nbsp;cm kanoner, feltartilleri og luftvern. Ved [[Oksebåsnes]] var det en kanonstilling og ved [[Rødberget]] et delvis ferdigstilt torpedobatteri. På [[Reinøy]] og [[Leirpollen]] var det luftvernkanoner. Inne på selve havna i Kirkenes var det en stilling med 15&nbsp;cm kanoner på [[Prestøya]] og noen mindre kanoner på Haganes. Det var underjordiske anlegg på Haganes, [[Storhaugen]], [[Prestelia]], [[Jernbanelia]] og ved Turisthotellet. Luftvernet omfattet 30 kanoner og til selve forsvaret av Kirkenes var 2000 til 2500 mann. Utbyggingen av [[Høybuktmoen]] begynte i 1941. Flyplassen spilte en rolle både ved angrep på [[konvoi]]ene til Murmansk og ved kampene om Murmansk. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker. Ved Hesseng-Bjørnelvdal var det lagret 9-12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref>

Etter evakuering og nedbrenning skulle Tromsø overta den rollen Kirkenes hadde tatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarmee.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4180475.html</ref>